Klima og sikkerhet

I litteraturen beskrives klimaendringer som en trusselmultiplikator, altså noe som er innrettet slik at det gjør vondt verre. Men hva vil det egentlig si at klimaendringer er en trusselmultiplikator når det gjelder sikkerhet?

Verdenssamfunnet har ennå ikke klart å finne en felles løsning på klimautfordringene vi står overfor. Som følge tiltar den globale oppvarmingen og dens konsekvenser både i styrke og hyppighet. Økte temperaturer, mer ekstremvær og endrede værmønster forteller oss at klimaendringene vil komme til å ha enorme konsekvenser for jorda vi lever på. Forskningen peker også i retning av at klimaendringene vil kunne ha store sikkerhetsmessige konsekvenser i tiden som kommer.

Klima på dagsorden

Forholdet mellom klima og sikkerhet er ikke et nytt fenomen. Det har blitt omtalt, diskutert og forsket på av mange gjennom de siste tiårene. I USA begynte det strategiske arbeidet med å knytte klima inn i sikkerhetspolitikken allerede i 2003. De startet da å legge strategier for hvordan forsvaret skulle håndtere klimaendringer. Den siste tiden har derimot mer og mer oppmerksomhet blitt rettet mot nettopp dette. Det ser vi blant annet ved at det legges stor vekt på trusselen klimaendringer utgjør i viktige rapporter, politiske dokumenter og skriv som omhandler forsvars- og sikkerhetsspørsmål. Eksempler på dette er Forsvarskommisjonen av 2021 sin rapport som ble publisert i mai 2023, og NATO sitt strategiske konsept fra 2022. I begge disse dokumentene settes klima svært høyt på agendaen.

Varmere og våtere vær

Forholdet mellom klima og sikkerhet kan langt på vei beskrives som tredelt. Det er ikke en utfyllende fremstilling, men allikevel en tydelig måte å forklare hvordan de to henger sammen. For det første vil klimaendringer komme til å skape endringer i de fysiske omgivelsene Forsvaret og andre sikkerhetspolitiske aktører og organisasjoner opererer innenfor. Varmere og våtere vær kan gjøre at områder som tidligere har vært dekket av snø plutselig står bare, eller at områder blir ubeboelige som følge av tørke. Klimaendringene kan med andre ord utgjøre en trussel mot militær infrastruktur, som baser, materiell, logistikk og øvelsesmiljøer. På lang sikt kan dette kreve store tilpasninger og omstruktureringer av Forsvaret av Norge og for militære organisasjoner i andre land for å sørge for at forsvarsevnen kan opprettholdes.

Et grønnere forsvar

Det andre aspektet dreier seg om forventninger til forsvars- og sikkerhetsaktører om å ta del i utslippskutt og idealet om klimanøytral drift. Norge har svært ambisiøse klimamål, som vi kan se i de bidragene som er sendt inn til Parisavtalen for perioden 2020 til 2025. Målet er at Norge skal kutte 50-55% av utslippene sammenlignet med 1990 innen 2030. Det vil kreve enorme samfunnsomveltninger for å nå dette målet og Forsvaret og lignende institusjoner kan ikke ekskluderes i denne sammenhengen. Med andre ord er Forsvaret og andre militære organisasjoner nødt til å ta del i den grønne, mer bærekraftige utviklingen. Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO, har ved flere anledninger rettet fokus mot klima, også som leder av en forsvarsallianse. Han har understreket hvor viktig det er å sørge for at klimaendringene begrenses, også fordi økte klimaendringer vil forsterke kriser og konflikter.

Det er derimot ikke nødvendigvis slik at et sterkere forsvar samstemmer med et grønt forsvar. Denne motsetningen vil utgjøre en stor utfordring i tiden som kommer. Spesielt med tanke på at det ikke er lett å se for seg at man skal ruste ned Forsvaret i en så konfliktfylt og spent verden som vi nå lever i. Siden fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022 har det blitt foretatt en enorm økning i forsvarsbudsjettene i mange land, også her i Norge. Utfordringen blir derfor å finne klimavennlige, bærekraftige teknologier og metoder for å kunne styrke Forsvaret og samtidig nå klimamålene.

Dersom vi av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan ruste ned, kan det bli vanskelig å følge klimaplanene som innsendt til Parisavtalen. Dette mener forskere at kan føre til en utfordrende utvikling, det som ofte kalles en ond sirkel. Med det menes det at mer opprustning kan føre til mer utslipp og klimaendringer, som igjen kan føre til ytterligere sikkerhetsutfordringer som vil kreve enda sterkere militære organisasjoner.

Kriser og konflikt

At klimaendringer kan føre til mer konflikt er det tredje aspektet. Klimaendringer vil kunne endre den internasjonale politiske og økonomiske balansen, og mye peker på at fremtidens trusselbilde vil preges av ressurskonflikter, energikriser og endrede, og økte, migrasjonsmønstre. Det finnes lite forskning som etablerer at klimaendringer vil føre til interstatlig konflikt, altså konflikt mellom land. Derimot ser man at klimaendringer kan føre til uroligheter innad i land, spesielt knyttet til tilgangen til viktige ressurser.

I IPCC (FNs klimapanel) sin rapport fra 2022 vises det tydelig at klimaendringens påvirkning på sikkerheten ikke er en klar kausal sammenheng, men endringene vil påvirke allerede sårbare institusjoner og forhold. Kausal betyr direkte, altså at vi med sikkerhet kan si at en ting har ført til en annen. Sikkerhet og klima blir på den måten tydeligere linket sammen, uten at vi kan tegne en direkte strek. I Norge tegner Arktis og nordområdene et klart bilde av dette. Forskning viser at klimaendringene i snitt skjer fire ganger raskere i nordområdene enn i resten av verden. Dette har store sikkerhetspolitiske konsekvenser, spesielt for Norge som er en av verdens åtte arktiske stater. Endringer i Arktis har også gjort at flere stater har rettet blikket nordover. Dette har bidratt til å gi området en ny geopolitisk betydning.

For eksempel har Kina vist økt interesse i nordområdene. Mange har dermed stilt spørsmål om issmelting i Arktis kan åpne opp for nye handelsruter for kinesiske handelsskip til Europa. Frykten er at en slik rute også vil kunne brukes til å transportere krigsskip eller annet militært utstyr. På den måten vil NATOs grenser i nord blir enda mer sårbare. Dette er en av en rekke utfordringer som det internasjonale samfunnet står overfor når klimaendringene inntreffer for fullt.

Klimaendringer som trusselmultiplikatorer

Vi ser altså at klimaendringene kan fungere som trusselmultiplikatorer, som nevnt innledningsvis. Det betyr at sikkerhetsutfordringer som vi står overfor allerede kan bli enda mer utfordrende i møte med global oppvarming. Et sentralt eksempel vil være tilgangen til rent ferskvann. Fordelingen av og tilgangen til ressurser som drikkevann er en av de viktigste årsakene til at ulike former for konflikt oppstår. Klimaendringer vil etter all sannsynlighet føre til økt ressursknapphet, det ser vi allerede med hetebølger og temperaturer langt over normalen. Vi blir også flere mennesker, og da flere som konkurrerer om stadig mindre ressurser. Det kan skape uroligheter og konflikt, og kreve at mange mennesker vil flytte på seg for å kunne dekke sine grunnleggende behov.

Mange steder opplever også langt flere skogbranner enn det som er vanlig. Dette vil også påvirke forsvaret her til lands og andre steder. Ekstremvær og kritiske hendelser som skogbrann vil kreve at militære organisasjoner må bistå i enda større grad enn tidligere.

Forholdet mellom klima og sikkerhet er med andre ord noe vi alle bør følge nøye med på i. De klimaplanene verdens nasjoner har sendt inn til Parisavtalen vil trolig ikke nå det overordnede målet om 2 graders oppvarming. Det er altså grunn til å tro at en fremtid preget av klimaendringer bør forventes. Mer klimaendringer, og i lengden en mer konfliktfylt verden, betyr at sikkerhetspolitiske aktører som blant annet Forsvaret står overfor enorme utfordringer i sitt arbeid med å passe på innbyggerne i Norge. Alt peker på at det vil bli krevende. Målet må altså være et operativt og grønt forsvar, som kan ta vare både på oss som bor i Norge og på miljøet.