Trump: USA vil ta over Gaza-stripen

Som første utenlandske statsleder besøkte den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu USAs president Donald Trump. Det var stor spenning knyttet til resultatene av møtet. Likevel var det få som hadde forutsett utfallet. På den felles pressekonferansen etterpå kom Trump med flere oppsiktsvekkende påstander. Det viktigste var at USA skulle ta over Gaza-stripen.

Forholdet mellom USA og Israel har historisk sett vært svært sterkt. I USA er støtte for økonomisk, politisk og militær støtte til Israel ofte tverrpolitisk. Netanyahus besøk til det hvite hus tidlig i februar var derfor viktig for begge landene. At Netanyahu var den første statslederen som besøkte Trump har også en symbolsk betydning. Eksperter peker på Trumps intensjon om å fremstå som spesielt vennlig ovenfor Israel.

Krigen på Gaza og våpenhvilen

Hamas sitt angrep den 7 oktober 2023 markerte en ny fase av Israel-Palestina konflikten. Israels reaksjon var svært kraftig, og krigen har resultert i utallige tap av menneskeliv og ødeleggelser. Krigen har også skapt store spenninger i Midtøsten, og det har blitt utvekslet rakettangrep mellom Israel og Iran. Israel har også kjempet mot Hizbollah i Sør-Libanon, samtidig som de har bombet mål i Syria og Jemen. For kort tid siden utvidet Israel buffersonen på Golanhøydene, på bekostning av syrisk territorium.

På tross av krigen har Israel og Hamas inngått en våpenhvile som trådde i kraft i Januar i år. Amerikanske forhandlere var involvert, noe Trump mener var hans initiativ. Våpenhvilen handler i all hovedsak om å utveksle fanger og gisler, en prosess som allerede er godt i gang.

En presset Netanyahu

I tillegg til krigen på Gazastripen har Netanyahu vært presset på hjemmebane også. Han ble i 2019 siktet for korrupsjon, og rettsaken pågår. Flere i Israel har kritisert han for å ikke gjøre nok for å stoppe Hamas sitt angrep 7 oktober 2023. Det er også bekymringer blant Israels befolkning knyttet til demokratisk tilbakegang under hans regjering.

Den internasjonale straffedomstolen i Haag har utstedt en arrest-ordre mot Netanyahu på bakgrunn av krigføringen i Gaza. Siktelsen baserer seg på bevisste angrep på sivile og bruk av sult som våpen i krig. Selv har Netanyahu kalt siktelsen ‘opprørende’ og et forsøk på å forhindre Israels rett til å eksistere.

Pressekonferansen

Trump startet pressekonferansen med å påpeke hvor sterkt forholdet er mellom landene. Han pekte spesielt på hans egen avgjørelse om å flytte den amerikanske ambassaden i Israel til Jerusalem. Trump nevnte også anerkjennelsen av Golanhøydene som suverent israelsk territorium. Han var også klar i talen på at Hamas angrep på Israel aldri hadde skjedd om han var president.

Trump begynte å snakke om Gaza som et symbol på både død og ødeleggelse. Videre foreslo han at andre land i regionen kunne ta imot Gazas innbyggere, samtidig som de skulle betale for det. Det mest oppsiktsvekkende kom kort tid etter når Trump sa at USA vil ta over Gazastripen. Han utdypet med at de ville ta ansvar for å fjerne ødelagte bygninger, bomber og andre våpen. Det ble også påpekt at han så for seg et langvarig amerikansk lederskap på Gazastripen.

Netanyahu hyllet Trump som Israels fremste venn og en visjonær. Han påpekte også Trump-administrasjonens rolle i å normalisere forholdet mellom Israel og flere arabiske land og kanselleringen av atom-avtalen med Iran under Trumps første presidentperiode. Netanyahu understrekte at Iran var en felles fiende av begge land og at Israel har tre mål med krigen på Gazastripen: ødelegge Hamas, frigi gislene og sørge for at Gaza opphører som en sikkerhetspolitisk trussel.

Hvilken betydning har besøket?

Trumps uttalelser vekket enorme reaksjoner over hele verden. Flere har kritisert forslaget for å sette til side palestinerne sine ønsker. Andre har anklaget forslaget for å legge til rette for etnisk rensing. Også i hans eget parti ble forslaget kritisert. Det republikanske kongressmedlemmet Rand Paul uttalte at USA ikke er tjent med dyre okkupasjoner som kan sette amerikanske soldaters liv i fare. Trumps valgløfter har tidligere inkludert motstand mot amerikansk involvering i utenlandske konflikter. Amerikanske kriger i Afghanistan og Irak har blitt brukt som eksempler på utenrikspolitiske fiaskoer.

Uttalelsen om å ta over Gazastripen følger et tydelig mønster. Tidligere i år har Trump tatt til orde for å legge Canada, Grønland og Panama-kanalen under amerikansk kontroll. Mange statsledere har reagert kraftig på Trumps uttalelser, og kalt dem skadelige og farlige. En amerikansk tilstedeværelse på Gazastripen kan markere en ny epoke for den amerikanske involveringen i Midtøsten. Det er likevel en mulighet for at uttalelsene ikke er basert på noen reelle initiativ, og i prinsippet en forhandlingstaktikk.

Konflikten mellom Israel og Palestina er svært kompleks, og det er lite sannsynlig for at det blir en varig fred mellom partene i nærmeste fremtid. Trumps tanke om å innføre amerikansk kontroll over Gazastripen er ukonvensjonell, og det er ingenting som tyder på at innbyggerne på Gaza vil akseptere planen. Problematikken rundt palestinske flyktninger er også svært vanskelig, og det er liten sannsynlighet for at andre land i regionen vil ta imot Gazas befolkning med åpne armer. Hvorvidt Trumps uttalelser er i tråd med amerikansk utenrikspolitikk de neste årene gjenstår å se.