Valget i november 2024 ble annullert, etter mistanker om omfattende russiske påvirkningskampanjer. I mai 2025 har valget blitt avholdt på ny!

Romania, med sine nesten 20 millioner innbyggere, ligger strategisk til ved Svartehavet. Landet, som grenser til Ukraina i nord, Moldova i øst og Ungarn i vest, står i en krevende geopolitisk situasjon. Det var stor spenning knyttet til dette valget, da det også var en indikator på om Romania fortsetter på en pro-europeisk kurs eller vender seg i en mer nasjonalistisk og EU-skeptisk retning.

Som mange andre østeuropeiske land har Romania gjennomgått store politiske og sosiale forandringer siden kommunistregimets fall i 1989. Landet var underlagt et kommunistisk styre i nesten femti år, før den rumenske revolusjonen fant sted. Revolusjonen kulminerte i henrettelsen av diktatoren Nicolae Ceaușescu og hans kone på direktesendt TV. Dette var en sterk markering av bruddet med kommunismen. I årene etter har Romania etablert et demokratisk styre, og ble medlem av NATO i 2004 og EU i 2007.

Til tross for dette har man de siste par årene sett økende tendenser til en mer konservativ, og i noen tilfeller høyreekstrem, politisk vending i landet. Dette skyldes blant annet fremveksten av landets nye og noe kontroversielle parti – AUR. Hvordan ser så det politiske landskapet i Romania ut?

AUR: et konservativt parti med vind i seilene

AUR ble grunnlagt i 2019 av George Simion og Claudiu Târziu og har raskt blitt en betydelig kraft i rumensk politikk. Partiets fire hovedsøyler – tro, frihet, familie og nasjon – reflekterer deres konservative plattform. Innen ett år etter opprettelsen fikk de 9 % av stemmene ved parlamentsvalget i 2020, en overraskende sterk prestasjon for et nytt parti.

Mye av AURs tidlige støtte kom fra den rumenske diasporaen. Partiet appellerer til nasjonal stolthet, ønske om å bekjempe korrupsjon og skepsis til de etablerte partiene PSD (sosialdemokratene) og PNL (liberaldemokratene). Disse partiene har dominert politikken siden kommunisttiden, og vært involvert i en rekke politiske skandaler. De har blant annet blitt anklaget for maktmisbruk og korrupsjon.

AURs appell til velgerne ligger i fokuset på å styrke nasjonal suverenitet og identitet. Dette gjelder særlig i forholdet til den ungarske minoriteten i Transilvania. Regionen var under ungarsk kontroll før den ble en del av Romania etter første verdenskrig. Ungarn har over lengre tid påstått at Transilvania tilhører Ungarn, noe den rumenske staten sterkt benekter. Ungarns statsminister Viktor Orbáns moralske og økonomiske støtte til ungarske samfunn i Romania har derfor skapt spenninger, som AUR har utnyttet i sin retorikk.

Koronapandemien som drivkraft for politisk dreining

Da koronapandemien traff Romania i 2020, begynte AURs retorikk å bli mer ekstrem og kontroversiell. Skepsis til pandemien i seg selv, samt myndighetenes restriksjoner, førte til at bare 42 % av befolkningen ble vaksinert. Landet har dermed det nest laveste antall vaksinerte i hele Europa, etter Bulgaria. Slik skapte også pandemien en åpning for politisk mobilisering og desinformasjon. AUR utnyttet dette til sin fordel. Partiet organiserte store protester mot myndighetenes tiltak, som inkluderte vaksinasjonskampanjer og krav om munnbind. De brukte også sosiale medier aktivt for å spre sitt budskap. Simions kommunikasjonsmetode, preget av en direkte og ofte kontroversiell stil, sammenlignes ofte med Donald Trumps bruk av Twitter.

Pandemien fungerte dermed som et springbrett for AURs vekst. Med den store oppslutningen ved valget i desember 2020, etablerte de seg som en kraft å regne med i rumensk politikk.

Ukrainakrigen og historiske friksjoner

Romania har vært en av de sterkeste støttespillerne til Ukraina siden den russiske invasjonen i 2022. Per september 2024 har over fem millioner ukrainere krysset grensen til Romania, og 180 000 har fått midlertidig beskyttelse siden fullskala-invasjonen den 24. februar 2022. Landet har også bidratt militært, blant annet ved gi våpen og å trene ukrainske piloter på F-16-jagerfly. Likevel har forholdet mellom landene vært preget av historiske spenninger. Dette bunner hovedsakelig i territorielle uenigheter.

Områder som Nord-Bukovina og Sør-Bessarabia, som tidligere var en del av Romania, ble annektert av Sovjetunionen under andre verdenskrig og senere integrert i Ukraina. Én konsekvens av nord-Bukovinas historiske forbindelser til Romania, er at det bor opp til 500,000 etniske rumenere i Ukraina per idag. I 1997 signerte landene en traktat. Denne førte blant annet førte til en opprettelse av en kommisjon som skulle beskytte rettighetene til begge minoritetene i de respektive landene. Avtalen har imidlertid blitt påvirket av Ukrainas fokus på å forsterke sin egen nasjonale identitet etter at krigen i Øst-Ukraina brøt ut i 2014. Fokuset på å redusere det russiske språkets utspredning i landet, påvirket også — utilsiktet – rumeneres og ungareres rettigheter på det samme området.

AUR har lenge vært kritiske til Ukraina, både i lys av disse senere, så vel som de mer historiske, friksjonene. De siste månedene har retorikken forsterket seg. I januar 2024 skapte AURs nestleder Claudiu Târziu internasjonale overskrifter da han hevdet at Romania må reetablere sine «naturlige grenser». Uttalelsen forverret forholdet til Ukraina og ble sett som en farlig eskalering.

En økonomisk konflikt rundt kornavtalen

Krigen i Ukraina har også hatt økonomiske konsekvenser for Romania, spesielt innen landbruket. Ukraina er en av verdens største eksportører av korn, men krigen har skapt betydelige logistiske utfordringer. EU opprettet derfor såkalte solidaritetskorridorer, blant annet i Romania, for å lette transporten av ukrainsk korn. Resultatet ble imidlertid et utilsiktet overskudd av billig ukrainsk korn på det rumenske markedet, noe som presset prisene ned og skapte problemer for lokale bønder.

Mens andre østeuropeiske land, som Polen og Ungarn, innførte ensidige importforbud, valgte Romania å følge EUs retningslinjer. Dette møtte sterk kritikk fra AUR og Simion, som hevdet at regjeringen sviktet sine egne bønder til fordel for Brussel. EU-kommisjonen trådde etter hvert frem med et eget importforbud i de fem berørte landene, på fire nøkkel-landbruksprodukter fra Ukraina. Dette forbudet ble innført den 2. mai 2023, og varte frem til 15. september 2023.

Avtakende støtte i befolkningen

Til tross Romanias innsats for Ukraina har støtten blant befolkningen har vært synkende. Ifølge en EU-undersøkelse fra 2023, var 35 % av rumenerne imot økonomisk bistand til Ukraina, og 25 % var imot å ta imot flyktninger. Disse tallene plasserer Romania blant de mest skeptiske landene i Europa. AUR har brukt denne skepsisen til å fremme sin agenda. Partiet har gjentatte ganger hevdet at krigen «ikke er Romanias ansvar» og at ressursene som brukes på Ukraina heller bør gå til nasjonale behov. Denne retorikken resonnerer med mange rumenere som føler at deres egne økonomiske utfordringer blir oversett.

Likevel signerte de to landene en tiårig sikkerhetsavtale i juli 2024, som forplikter Romania til å fortsette å bistå Ukrainas selvforsvar, styrke økonomisk stabilitet og fremme ansvarlighet for brudd på folkeretten. Med andre ord vil støtten fra Romania fortsette i årene som kommer. Økt sikkerhet i Svartehavsregionen er en av de mest sentrale funksjonene i avtalen.

Valg med komplikasjoner

Romanias valg i mai 2025 ble på mange måter en test for landets politiske fremtid. Valgordningen i Romania er todelt, der første runde ble avholdt 4 mai og andre runde avholdt 18 mai.

Politiske allianser og hovedkandidater

I parlamentet består den nåværende koalisjonen av to svært ulike partier; det liberale PNL, plassert på høyresiden av det politiske spekteret, og det venstreorienterte PS. PNL brøt i oktober 2024 ut av denne alliansen, men analytikere ser på det som vanskelig å danne en ny regjering som ikke inkluderer begge partiene. Videre er mange i landet er spente på hvordan det vil gå med AUR, som kan bli en viktig maktfaktor i fremtidige koalisjoner.

I forkant av presidentvalget er det fem hovedkandidater som dominerer: Ion-Marcel Ciolacu (PSD – og nåværende statsminister), George Simion (AUR), Mircea Geoană (uavhengig), Elena Lasconi (USR) og Nicolae Ciucă (PNL). Kort tid før valget i 2024 ble den uavhengige Georgescu svært populær.

AURs fremgang i fjor er imidlertid enda et bevis på den høyrepolitiske trenden i Europa. Høyreorienterte partier som Alternative für Deutschland i Tyskland, Vox i Spania og Geert Wilders’ parti i Nederland har opplevd betydelig vekst. I tillegg har land som Italia, Sverige, Finland og Hellas allerede beveget seg mot høyre over de siste årene. Romania befinner seg dermed ved et veiskille, både nasjonalt og internasjonalt. AURs fremvekst reflekterer dypere sosiale og politiske strømninger i Romania, samtidig som det gir et bilde av en bredere høyredreining i Europa.

Tik-Tok skandalen og arrestasjonen av Georgescu

I første runde i 2024 var det Călin Georgescu og Elena Lasconi de to kandidatene som fikk flest stemmer og kvalifiserte seg til andre valgrunde. Georgescu, som drev valgkamp på en nasjonalistisk plattform hadde blant annet lovet å kutte rumensk militær assistanse til Ukraina. Han drev primært valgkamp på Tik-Tok, og hans popularitet på plattformen økte enormt i forkanten av valget.

Men to dager før andre valgrunde annullerte rumenske domstoler valget etter påstander om en omfattende russisk påvirkningskampanje på plattformen. Den russiske påvirkningskampanjen ble av domstolene hevdet å støtte Georgescu, og har involvert flere av Romanias mest kjente Tik-Tok influensere. I februar 2025 ble Georgescu arrestert etter påstander om støtte til fascistiske grupper og irregulariteter i finansieringen av valgkampen hans. Ifølge rapporter inkluderte Georgescu’s sirkel personer tilknyttet Wagner-gruppen og Tsjetsjenske militære enheter i Russland.

Valget i mai 2025

På tross av den store dramatikken tilknyttet annulleringen av valget og arrestasjonen av Georgescu ble første valgrunde avholdt den 4. mai i år. George Simion fra AUR og Nicușor Dan (borgermesteren i hovedstaden București) gikk videre til neste runde. Den andre runden ble vunnet av Nicușor Dan, som fikk 53.60% av stemmene. Dan blir sett på som pro-vestlig og er sterkt kritisk til Russlands krigføring i Ukraina.

På tross av valgresultatet har Romania opplevd store protester mot annulleringen av valget i 2024. Simion har siden spurt rumenske domstoler om å annullere også dette valget og pekt på utenlandsk innblanding og påvirkning. Valget i Romania er en påminnelse om hvordan hybride midler kan påvirke demokratiske prosesser.