Den brutale terrororganisasjon Boko Haram er ansvarlige for over 56000 drepte på litt over ett tiår.
Boko Haram er verdens nest dødeligste terrorgruppe, og har flere ganger blitt erklært bekjempet av nigerianske myndigheter. Likevel fortsetter gruppen å være en av de mest aktive terrorgruppene i verden. De største angrepene inkluderer massakren på nesten 2000 sivile i byen Baga i 2015, angrepet på en nigeriansk militærbase i 2018, som tok livet av over 100 soldater, og angrepet mot militære styrker i Kamerun i 2019 som drepte 101 mennesker.
Bilbombeangrepet i Abuja i 2011 fikk også stor internasjonal oppmerksomhet da det var rettet mot FNs kontorer. Det var imidlertid kidnappingen av 276 tenåringsjenter i 2014 som førte til at gruppen for alvor ble beryktet over hele verden, da jentenes skjebner vakte stort internasjonalt engasjement.
Boko Haram etableres
Boko Haram ble etablert i 2002 nord i Nigeria som en radikal islamistisk sosial bevegelse med Mohammed Yusuf som leder. Han opprettet et religiøst senter med moské og islamsk skole basert på en streng og fundamentalistisk tolkning av Koranen. Gruppen tilhører den islamske retningen salafisme. Denne legger vekt på en bokstavelig tolkning av Koranen og hadith.
Navnet Boko Haram har flere betydninger. «Haram» betyr forbudt på arabisk. «Boko» betyr egentlig falskt på det afroasiatiske språket hausa, men ordet brukes til å referere til sekulær vestlig utdanning. En vanlig tolkning av navnet er dermed den løse oversettelsen «vestlig utdanning er synd».
Bakgrunnen for opprettelsen av gruppen var nemlig at Yusuf mente britiske kolonister hadde innført og presset gjennom en vestlig og ikke-islamsk livsstil for muslimer. For å forstå Boko Harams rekrutteringsbase må gruppen sees i sin lokale kontekst. Forakt for vestlig utdanning har sin bakgrunn i motstand mot den britiske kolonimakten i Nigeria (1914-1960).
Etter avkoloniseringen har politikere og akademikere fra det hovedsakelige muslimske nord uttrykt motstand mot vestlig påvirkning. Boko Haram sin ideologi spiller dermed på en lang tradisjon av motstandsbevegelser i Nigeria. Over tid utviklet imidlertid gruppen seg fra å være en sosial bevegelse til å bli en ekstrem islamistisk terrorgruppe.
Fra misjonerende til terrorisme
Boko Haram har vist seg å være en tilpasningsdyktig organisasjon. Gruppen var i startfasen misjonerende, og vant oppslutning gjennom å gi unge menn preget av fattigdom, misnøye og arbeidsledighet tilgang på penger og våpen. Gruppens virksomhet var mer eller mindre fredelig de syv første årene, til tross for en del konfrontasjoner med politiet. Den islamske skolen ble etter hvert benyttet til rekruttering for å drive jihad (hellig krig) mot den nigerianske stat.
Fram til 2009 ignorerte den nigerianske regjeringen gjentatte advarsler om at organisasjonen beveget seg i en mer militant og ekstrem retning. I 2009 ble imidlertid Mohammed Yusuf tatt til fange av militære styrker etter at Boko Haram etter flere sammenstøt mellom gruppen og sikkerhetsstyrker. Sammen med om lag 700 andre, ble han mistenkt for å være Boko Haram-medlem. Kort tid etter arrestasjonen ble Yusuf skutt og drept mens han var i politiets varetekt.
Denne hendelsen ble et vendepunkt for gruppen som trengte tid på å bygge seg opp igjen. Boko Haram gjenoppstod året etter, og Yusufs tidligere nestkommanderende, Abubakar Shekau, overtok lederrollen. Gruppen stormet fengslet i byen Maiduguri og frigjorde flere hundre fanger, mange av dem Boko Haram-medlemmer. Gruppen startet lanseringen av en rekke angrep som var langt mer sofistikerte enn deres tidligere offensiver.
Et splittet land
Tiden etter at Nigeria ble selvstendig har vært preget av konflikter og uro grunnet sosioøkonomiske, etniske, religiøse og regionale motsetninger. Konflikt og kriger er en av hovedårsakene til terrorisme da statsapparatet svekkes, dette gir rom for at ekstreme grupper kan etablere seg. Sosial uro og usikkerhet gjør også at befolkningen lettere kan knytte seg til ekstreme grupper for trygghet og stabilitet.
I dag lever rundt 40 % av innbyggerne under fattigdomsgrensen. Forskjellene mellom rik og fattig har økt siden 2000-tallet, til tross for jevn vekst i BNP i samme periode. Men det er store forskjeller mellom nord og sør.
Nord i landet, der Boko Haram stammer fra, er situasjonen særlig vanskelig. De store forskjellene skaper misnøye i nord og gjør det lettere for grupper som Boko Haram å rekruttere. Over 70 % lever i fattigdom, og analfabetisme er betydelig utbredt. Mye av velstanden produserer i sør. Det er her man finner de største byene, universitetene og mesteparten av oljeindustrien. Dette har over tid skapt økonomisk og sosial ubalanse.
De økonomiske utfordringene og regionale forskjellene har spilt en betydelig rolle for Boko Harams fotfeste i Nigeria. Fattigdom er som kjent en av hovedårsakene til terrorisme, og den økonomiske situasjonen i nordområdene er en av de underliggende årsakene til Boko Harams oppslutning og motivasjon. Gruppens fremferd har ifølge Global Terrorism Index (GTI) gjort Nigeria til det tredje mest terrorberørte landet i verden – kun slått av Irak og Afghanistan. Nigerias dystre plassering skyldes også at terrorgruppen Den islamske stats vestafrikanske gruppering (ISWAP) øker sin innflytelse i landet.
Boko Harams mål
I flere år har Boko Haram vært en av de dødeligste terrorgruppene i verden. De kjemper for å styrte regjeringen i Nigeria, for opprettelsen av en islamsk stat, og fremmer en versjon av islam som vil gjøre det forbudt for muslimer å engasjere seg i noen politisk eller sosial aktivitet forbundet med vestlig samfunn og tankegang. Dette inkluderer stemmegivning ved valg og å ta en sekulær utdanning, men også «vestlige klær» som skjorter og bukser er strengt forbudt.
Boko Haram anser den nigerianske staten som styrt av feiltroende. Gruppen angriper både myndighetene, militære mål, internasjonale organisasjoner og lokalt muslimsk lederskap, i hovedsak i nordlige deler av landet.
Boko Haram er anklaget for å ha utført grove krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. GTI estimerer at Boko Haram er skyldig i 37 500 kamprelaterte dødsfall og mer enn 19 000 terrorrelaterte drap. I årene 2014 og 2015 ble flest drept, men i 2019 økte antallet med 46 % sammenlignet med året før.
FN estimerer at kampene mot Boko Haram og gruppens handlinger har fordrevet 3,2 millioner mennesker fra sine hjem i Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger. Videre skal så mange som 26 millioner mennesker i området rundt Chad-elven være påvirket av Boko Haram og 12,5 millioner trenger humanitær hjelp for å klare seg.
Internasjonal oppmerksomhet
FNs sikkerhetsråd har fordømt Boko Harams handlinger flere ganger. De har imidlertid valgt å holde seg utenfor konfliktene i Nigeria. Dette skyldes at de primært har sett på konflikten som et internt anliggende.
Lenge kunne Boko Haram herje under radaren fra det internasjonale samfunnet. Våren 2014 ble imidlertid verdens øyne rettet mot terrorgruppen fra Nigeria, da de kidnappet de såkalte Chibok-jentene, 276 skolejenter fra Chibok i Nigeria. Dette var verken første eller siste gang Boko Haram benyttet seg av kidnappinger. Senest i februar 2021 ble over 300 jenter kidnappet nord-vest i Nigeria.
Aktivitet i regionen
Etter at Muhammadu Buhari ble valgt som president i Nigeria i 2015, har myndighetene gjenvunnet kontroll over territorium som lenge var kontrollert av Boko Haram. Buhari har ved flere anledninger erklært Boko Haram overvunnet. Terrorgruppen har nå trukket seg dypt inn i de nigerianske skoger nord i landet, hovedsakelig i Sambisaskogen.
Gruppen har imidlertid ikke blitt bekjempet. I stedet har Boko Haram skiftet taktikk til mer tradisjonell geriljaaktivitet og gjennomfører fremdeles terrorangrep i større eller mindre omfang. Senest den 23. februar 2021 ble minst 10 personer drept i byen Maiduguri av Boko Haram.
Trusselen fra gruppen truer ikke bare freden og stabiliteten Nigeria, men urolighetene har også gitt en spillover effekt til andre deler av Afrika. Gruppen har i flere år utført angrep i området rund Tsjad-innsjøen, særlig i nabolandet Kamerun. Klimaendringer har ført til tørke og vannmangel i Tsjad-innsjøen noe som har eskalert fattigdom og vold i området. Boko Haram har utnyttet dette til rekruttering. Desperate innbyggere blir lovet lån og andre belønninger mot å rekruttere seg til terrorgruppen. Gruppen er også kjent for kidnapping av gutter og unge menn for å benytte dem som barnesoldater.
Nigeria har i flere år samarbeidet med styrker fra naboland. Innenfor regionen har Kamerun, Tsjad, Benin og Niger satt inn flere tusen tropper for å hjelpe til med å bekjempe Boko Haram. Denne militære intervensjonen, kalt Multinational Joint Task Force (MNJTF), drives gjennom Den afrikanske union (AU) og støttes økonomisk av EU.
Håp om fred?
I 2019 klarte Multinational Joint Task Force å ta tilbake deler av territoriet til Boko Haram, men gruppen har fortsatt enkelte trygge områder nord-øst i Nigeria og på øyer i Tsjad-innsjøen. Derfra forhindrer de myndighetene i å gjenopprette orden, og motarbeider humanitær nødhjelp.
For å få bukt med Boko Haram ser det ikke ut til at det holder å bekjempe gruppen militært. Uten å jobbe med de underliggende årsakene for terrorisme, som korrupsjon, fattigdom og ulikhet vil det være vanskelig å få nedkjempet ekstreme grupper som Boko Haram.