2022 har brakt med seg mange store utfordringer, med krigen i Ukraina som en av de mest omfattende. Verdens forsyningskjeder har vært hardt rammet av disse utfordringene. Hva er ringvirkningene av dette, og hvordan påvirker det sikkerheten?
Internasjonal handel har gjort de fleste land i verden gjensidig avhengige av hverandre. Verdens forsyningskjeder har siden også blitt internasjonaliserte, og omfatter ofte et høyt antall leverandører og land. Dette kan skape sikkerhetsutfordringer.
Det norske selskapet Findus, er ett eksempel. Rundt 26% av torsken som blir fanget i Norge blir sendt til Kina for å bli filetert, før den blir sendt tilbake og lagt ut til salg i butikkhyllene. Findus er altså delvis avhengig av arbeidskraft fra Kina for sin daglige drift.
Denne globale gjensidige avhengigheten gjør at én enkelt hendelse i ett land, kan være nok til at hele forsyningskjeder blir forstyrret. En slik hendelse kan for eksempel være noe som stanser produksjonen eller eksporten av en viktig vare eller tjeneste. Denne typen problemstilling kaller man ofte for en «flaskehals». Det er få land som klarer å unngå konsekvensene av de alvorlige flaskehalsene som oppstår i forsyningskjedene i verden i dag.
Forstyrrelser i forsyningskjedene verden rundt
De siste årene har forstyrrelsene til verdens forsyningskjeder vært enorme. 2020 brakte med seg en pandemi som kom til å vare i over to år, og ryste den daglige driften til nesten alle land i verden. Deretter, i en allerede sårbar verden, brøt det ut krig i Europa i 2022. Gjennom samme tidsperiode har også forekomsten av ekstremvær økt betydelig, som en konsekvens av klimaendringer.
Krigen i Ukraina
Russland var ved utgangen av 2021 Europas største olje- og gass eksportør. Etter invasjonen av Ukraina og de påfølgende sanksjonene, har imidlertid landets olje- og gasseksport til Europa langt på vei stanset opp. Europa står dermed igjen med en betydelig lavere tilgang på olje og gass, noe som har drevet etterspørselen voldsomt opp hos andre leverandører. Resultatet av dette er skyhøye priser på energi, verden rundt.
Konsekvensene av Ukrainakrigen stopper imidlertid ikke der. Det som kanskje skaper mest bekymring, er potensialet for en global matvarekrise. Russland er verdens største hveteeksportør, og Ukraina er den fjerde største. Kamphandlingene i Ukraina har ført til at landet har kunnet produsere betydelig mindre korn enn de gjorde før invasjonen. I tillegg har de måttet beholde en god del av det de har fått produsert selv, for å sikre sin egen forsyning. Dette har ført til en stor reduksjon i totaleksporten. Situasjonen ble også forverret av at ukrainske fartøy lenge ble blokkert fra å benytte seg av de normale ferdselslinjene ut av Svartehavet for eksporten sin. Nå har det imidlertid kommet på plass en avtale mellom Moskva og Ukraina, men avtalens levetid er usikker.
Korn-eksporten har også blitt betydelig redusert i Russland. Sanksjonene har sørget for at mange land ikke lenger får importert russisk korn. Ikke bare er prisen på hvete nå like høy som den var under finanskrisen i 2007/8, men mangelen på råvaren skaper også stor bekymring i mange land om hvorvidt man klarer å holde butikkhyllene fulle utover høsten.
Ekstremvær
Klimaendringer byr også på mange utfordringer knyttet til verdens forsyningskjeder, og disse omfatter for det meste jordbruk.
De siste ukene har Pakistan blitt rammet av ekstremt ødeleggende oversvømmelser. I likhet med Ukraina er Pakistan en stor produsent av hvete, faktisk den tredje største i Asia. Landet hadde for eksempel lagret rundt 725,000 tonn med korn til eksport før flommene kom. Hele dette lageret har nå blitt skylt vekk. De indirekte konsekvensene av dette er også store for forsyningskjedene. Eksporten reduseres ytterligere ved at landet må bruke de ressursene som gjenstår for å kompensere varebrist i eget land.
Mens regnet forårsaker katastrofe i Pakistan, har det vært nærmest ikke-eksisterende i store deler av Europa. En rapport fra «Global Drought Observatory» har konkludert at Europa opplever sin verste tørke på over 500 år. Spania er blant landene som er hardest rammet. Landet er blant de største eksportørene av olivenolje i verden, og olivenproduksjonen har vært såpass dårlig i år at det forventes en prisøkning på mer enn 25% på olivenolje til høsten. Storbritannia har også opplevd mye dårligere grønnsaksavlinger i sommer, og franske matbutikker har til tider stått helt uten sennep i butikkhyllene som en konsekvens av tørken.
Hvorfor anses dette som en sikkerhetsutfordring?
Forstyrrelser i forsyningskjeder kan bli sett som en sikkerhetsutfordring på to ulike grunnlag.
På den ene siden kan slike forstyrrelser, samt ressursknappheten som følger, øke tendensen til konflikt. Dette gjelder både mellomstatlig konflikt og konflikt innad i eget land. Konfliktnivået mellom Russland og Europa, for eksempel, forverret seg betydelig ettersom den russiske gassforsyningen ble stanset. Samtidig har store deler av befolkningen i mange land vist stor misnøye mot myndighetene, etter den voldsomme prisstigningen i år. Det har vært protester, store og små, i land fra Chile og Irak, til Tunisia og Pakistan. Antall protester er imidlertid forventet å øke i det vi går mot en svært utfordrende høst og vinter. Dette gjelder særlig for Europa.
På den andre siden vil forstyrrelser i forsyningskjedene også kunne påvirke det som blir kalt for «human security» på engelsk – «menneskelig sikkerhet» på norsk. I konteksten av forsyningskjeder kan vi bruke FNs «freedom from want» definisjon på menneskelig sikkerhet. Definisjonen påstår at alle individer skal ha rett på å være frie for fattigdom, dårlig helse, miljøforringelse og lignende lidelser. De ekstreme mat- og strømprisene verdens befolkningen opplever i dag er et godt eksempel på noe som truer den menneskelige sikkerheten.
Et eksempel kan vi ta fra Storbritannia. Storbritannia har ennå ikke lagt frem noen kompensasjonsordning for den 80% høye økningen i energiprisene som er forventet til høsten. Age UK har uttrykt stor bekymring for dette. Frykten er at særlig den eldre befolkningen i Storbritannia skal måtte ofre helsen for å holde regningene nede. Organisasjonen mener mange eldre allerede har begynt å rasjonere på oppvarming og vann, noe som kan bli ødeleggende i den mye tøffere perioden som forventes. Denne bekymringen deles i mange ulike land, både for eldrebefolkningen og andre særlig sårbare grupper.
Hva er de mer langsiktige konsekvensene?
Perioder med store forstyrrelser i de globale forsyningskjedene, slik vi har sett fra 2020 til 2022, kan ha flere langsiktige konsekvenser. For det første vil konsekvensene som oppleves i dag, mest sannsynlig være langvarige. Det vil si at uansett hvordan dagens situasjon utvikler seg, vil utfordringene knyttet til ressursknapphet og prisstigninger henge igjen over lengre tid.
Utfordringene verden står overfor de kommende månedene kan også føre til økende tendenser til proteksjonisme hos enkelte land. Det er mulig at flere land vil velge å redusere eksporten sin, slik at de kan fokusere mer på egen forsyning. Dette er noe man ofte ser hos land som befinner seg i krisesituasjoner. Denne tendensen kan imidlertid forverre verdensforsyningen ytterligere, og gjøre internasjonalt samarbeid vanskeligere i fremtiden.