Undervisningsopplegg: Borgerkrig

Borgerkrig

Borgerkrig defineres som væpnet konflikt mellom parter innenfor et land. Konflikten kan være mellom rivaliserende grupper innad i landet, eller mellom en opprørsgruppe og myndighetene. I motsetning til opprør eller statskupp, er borgerkriger situasjoner der partene har evne til å gjennomføre reelle militære operasjoner mot hverandre.

I borgerkriger er det ønske om politisk makt – enten over en del eller hele landet – eller løsrivelse av et territorium for å danne en selvstendig stat som er kjernen.

En borgerkrig kan være landsdekkenede, slik som konflikten i Syria. Den kan også foregå i kun visse områder av landet, som i Ukraina der konflikten utspiller seg i provinsene Donetsk og Luhansk. Etter det tradisjonelle folkerettslige synet blir en borgerkrig betraktet som en stats indre anliggende. Etter prinsippet om ikke-intervensjon er det derfor ikke tillatt for utenforstående stater å støtte en av partene. Likevel følges ikke alltid dette prinsippet, og man ser ofte at regionale og globale stormakter blander seg inn.

Årsaker til borgerkrig

En borgerkrig utspiller seg gjerne basert på en uenighet mellom to eller flere parter innad i landet. Disse uenighetene kan som oftest deles i fire, men det er viktig å huske på at flere av disse faktorene kan være til stede i en og samme borgerkrig.

Etniske konfliktlinjer er konflikt mellom folkegrupper der avstamning, opphavsmyter, identitet, og kulturelle trekk står sentralt.

Økonomiske konfliktlinjer er uenighet over tilgang til, eller fordeling av, ressurser som vann, energi, mat og territorium. Ofte også kjennetegnet ved at sosiale klasser står mot hverandre.

Religiøse konfliktlinjer er uenighet knyttet til religiøs praksis, samt religionens stilling i samfunnet.

Ideologiske konfliktlinjer er uenighet knyttet til den politiske oppbygningen av landet.

Kjernen i alle disse fire konfliktlinjene er ofte politisk utestengelse. Verken religion eller etniske forskjeller alene skaper borgerkrig. Borgerkrig oppstår når én gruppe marginaliserer en annen og holder denne utenfor politiske institusjoner eller legger begrensning på deres utfoldelse. I de tilfeller der etnisitet, religion eller ideologi spiller inn, kan imidlertid borgerkrig også ledsages av folkemord eller etnisk rensning. Dette var for eksempel tilfellet i borgerkrigene som fulgte av oppløsningen av Jugoslavia på 1990-tallet.

For å starte en borgerkrig trenger de stridende partene tilgang på våpen og mulighet til å rekruttere krigere. I land med utbredt fattigdom, lav skoledeltakelse samt høy arbeidsledighet er det relativt lett å rekruttere soldater. Siden disse faktorene også ofte er til stede i land som allerede har gjennomgått en krig eller borgerkrig, ser vi at dagens borgerkriger ofte er gjentagende kriger. Det vil si at borgerkriger som regel bryter ut i stater som allerede har opplevd borgerkrig.

Konsekvenser av borgerkrig

Borgerkrig kan få store konsekvenser for sivilbefolkningen, statens organisering og naboland. De ikke-statlige partene i en borgerkrig omfattes tradisjonelt ikke av de vanlige folkerettsreglene i krig, og krigføringen går ofte hardt utover sivilbefolkningen.

En av de største direkte konsekvensene er derfor at mange mennesker mister livet. I tillegg vil mange mennesker bli drevet på flukt, enten til naboland eller internt i det aktuelle landet. Der store mengder mennesker flykter til naboland, vil dette også kunne bidra til ustabilitet og uro i regionen.

Borgerkrigen vil også påvirke statens funksjon, enten denne er direkte part i borgerkrigen eller ikke. Langvarige borgerkriger kan ofte svekke staten i så stor grad at vi klassifiserer landet som en sårbar stat. Disse statene er igjen svært utsatt for nye opprør og borgerkriger.

Historien viser at seksualisert vold ofte blir brukt som en bevisst strategi i borgerkriger. Særlig er dette tilfellet der det er et sterkt etnisk innslag i konflikten. Overgrep mot kvinner, barn og menn blir et våpen som kan ødelegge familier og kampmoral, utrydde folkegrupper og drive mennesker på flukt. Dette har blant annet vært tilfelle i Syria, Irak, Kongo, Sør-Sudan og på Balkan.

Hvordan forhindre borgerkrig?

Det finnes mange ulike årsaker til at borgerkriger bryter ut, og dermed finnes det ikke en enkel oppskrift på hvordan borgerkrig kan forhindres. Likevel finnes det noen faktorer som kan minske risikoen. Et sentralt poeng er å forhindre at folk er villige til å ta opp våpen.

Her kan særlig fremming av et demokratisk styresett der alle deler av befolkningen føler seg inkludert og hørt være sentralt. Videre vil økonomisk vekst og utvikling kunne bedre de generelle levekårene i landet. Dette minker risikoen for radikalisering  og rekruttering til ekstreme grupperinger som vil ta i bruk makt for å oppnå en bedre situasjon. Videre er det sentralt at velstanden blir fordelt likt utover befolkningen slik at ingen føler seg marginalisert.

Det er også viktig å bygge opp staten med solide institusjoner. Det er viktig å sørge for at staten har kontroll over landområder og fungerer bra, slik at landet ikke blir en sårbar stat. Det er imidlertid også viktig å huske på at staten ikke må bli for sterkt. Det må være en god maktfordeling og god rettssikkerhet for borgerne slik at ikke minoriteter føler seg truet av staten.