Trident Juncture var den største NATO-øvelsen på flere tiår. Norge stilte som vertsnasjon og rundt 50 000 soldater fra 31 land øvde på å forsvare vår nasjon.
NATO er verdens største og sterkeste militærallianse. Alliansens artikkel 5 – «En for alle, alle for en» – er grunnprinsippet i NATO, og utgjør også fundamentet i forsvaret av Norge. Øvelser sammen med allierte er derfor en viktig oppgave for det norske forsvaret. Gjennom felles øvelser sikrer man at samarbeidet mellom landene fungerer så godt som overhode mulig i krise og krig.
Øvelsen var NATOs største i Norge siden Den kalde krigen. Den fant sted mellom 25. oktober og 7. november 2018. Alle daværende 29 NATO nasjoner, samt Finland og Sverige, deltok. Til sammen innebar øvelsen over 50 000 soldater, 65 fartøy, 250 fly og 10 000 kjøretøy
Norge vertsnasjon
At øvelsen fant sted i Norge innebar nødvendigvis at mange nordmenn ble berørt. Dette gjaldt fylkene Trøndelag, Møre og Romsdal, Viken og Innlandet – et stort område med andre ord. Samtidig var øvelsens størrelse en klar fordel, spesielt for Norge, som fikk trent mer realistisk på mottak og støtte av allierte styrker.
I tillegg til å få trent de militære styrkene og det militære samarbeidet, fikk også totalforsvaret seg en test. Totalforsvaret er betegnelsen som brukes om den samlede militære og sivile innsatsen i krise og krig. Trident Juncture hadde derfor også som målsetning å teste samarbeidet med en rekke sivile yrkesgrupper og bransjer, som vil kunne bli berørt ved en reell krise eller konflikt. Blant annet ble helsevesenet, landbruket og transportsektoren testet under øvelsen.
Viktig øvelse for Norge
Scenario for øvelsen var et fiendtlig angrep på et av alliansens medlemsland, og for Norges del var øvelsen særlig viktig sikkerhetspolitisk. Ikke bare fordi et godt militært samarbeid krever øving, men også fordi det styrker de politiske båndene mellom NATOs medlemsland.
Det er heller ikke til å stikke under stol at vi opplever en økende polarisering og fiendtlighet på den internasjonale arena. Russlands annektering av Krim i 2014 og krigen i Georgia i 2008 var øyeåpnere for mange NATO-land. At Norges forsvar i stor grad bygger på NATOs artikkel 5, gjør det ikke til en selvfølge at et angrep besvares med et motangrep.
I traktatteksten står det at alliansemedlemmene skal ta de skrittene de anser for nødvendig, herunder bruk av væpnet makt. I tillegg sådde tidligere president Trump tvil om USAs villighet til å forsvare sine europeiske partnere. Dette har gjort det vanskelig å spå hva NATO-allierte gjør hvis et perifert, tynt befolket område rammes, eller ved et tilfelle av hybrid krigføring.
At Norge ønsker å holde seg inne hos sine viktigste allierte og ta i et tak, både som vertsnasjon for slike øvelser og ute på oppdrag, synes derfor som viktig for at grunnmuren i forsvaret av Norge – NATO-alliansen – skal holdes relevant. At Norge sto som vertsnasjon for en så stor og viktig øvelse, er derfor ikke bare positivt på et militært plan men også på det politiske planet.
Forholdet til Russland
Samtidig ønsker ikke Norge å provosere Russland unødig med NATO-styrker nær den russiske grensen. Det ble derfor blant annet ikke gjennomført øvelser i Finnmark. I forkant av Trident Juncture avholdt Russland den rekordstore militærøvelsen «Vostok-2018». Vostok be avholdt i det østlige Sibir og ifølge det russiske forsvarsdepartementet var den ukelange øvelsen den største siden 1981 med hele 300 000 deltagende soldater.
I følge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) ble ikke Norge tilstrekkelig varslet i forkant av Russlands øvelse. NATO og Norge har imidlertid fulgt prosedyrene for varsling. Både Russland og OSSE er invitert til å sende observatører for å følge med på øvelsens gang. NATO understrekte derfor at øvelsen ikke var ment å skremme, og var strengt defensiv i karakter.
Positiv respons
Til tross for Helge Ingstad-ulykken, som skjedde under øvelsen, samt slitasje og ødeleggelser i forbindelse med øvelsen, førte Trident Juncture til økende positivitet blant nordmenn. Daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen opplyste ifølge NTB at nordmenn ble mer positive til alliert trening i Norge.
Før øvelsen var 65 % av nordmenn positive, mot 68 % etter gjennomført øvelse. Det samme gjelder nordmenns syn på Forsvaret generelt. 64 % var positive til Forsvaret etter øvelsen, mot 60 % før Trident Juncture.
Totalforsvaret meldte om flere vellykkede øvelser underveis, og det var heller ingen problemer med dab-nettet slik flere hadde fryktet. Logistikkjobben, som mildt sagt var enorm, fungerte godt – så vel som logistikken mellom alliansens deltagerland. Daværende forsvarssjef uttalte blant annet at «systemet har en formidabel kapasitet, og kan levere i forhold til nasjonale så vel som NATO behov».
Samtidig så man at GPS-nettet i Finnmark ble forstyrret under øvelsen. Dette fikk konsekvenser for den sivile luftfarten. I følge Etterretningstjenesten stod Russland bak. Et slikt simulert angrep på norsk militær infrastruktur svekker dessverre tilliten til naboen i nord, og skaper usikkerhet om Russlands ønsker og intensjoner.
Et hvert land hadde hatt utfordringer med dimensjonene til NATO-øvelsen. For lille Norge førte Trident Juncture til et stort løft. Med unntak av Helge Ingstad-ulykken, som daværende forsvarssjef selv omtale som en «tragedie for Forsvaret», var Trident Juncture en suksess. Norge leverte solid og bredt.
I tillegg til Forsvaret deltok 60 private bedrifter, 20 sivile etater, fylker og kommuner. Øvelsen ga unike treningsforhold, og viste Norges Forsvar og beredskap fra sin beste side. Daværende forsvarssjef kunne også melde at tilbakemeldingene fra NATO-landene hadde vært overveldende positive.
Undertegnede (Henriksen) deltok på Trident Juncture som en del hær-reserven, og har skrevet om livet på innsiden av øvelsen.