I mer enn 20 år har Putin sittet ved makten. Russland er ikke det samme, som da han ble president for første gang i 1999. Hvordan har landet endret seg under den mektige statslederen?
I dag er det få som stiller spørsmål ved Russlands status som stormakt, men det er ikke lenge siden situasjonen var en helt annen. Da Putin kom til makten lå Russland med brukket rygg. Befolkningens tiltro til at landet gikk i riktig retning var på et historisk lavt nivå. På litt over 20 år har Putin klart å igjen gjøre Russland til en militær stormakt, men til hvilken pris?
Putin kommer til makten
Gjennom 1990-tallet var det en utbredt tanke at Russland skulle bli mer likt Vesten. I 1991 sa Jeltsin at et NATO-medlemskap var et langsiktig, politisk mål for Russland. I 1994 ble Russland med i NATOs Partnerskap for fred-program (PFF), sammen med flere andre tidligere sovjetstater. Det ble imidlertid aldri noe NATO-medlemskap på Russland. Innen slutten av 90-tallet anså stadig flere politiske ledere i Russland NATO-utvidelser i Øst-Europa som en potensiell trussel.
Siste halvdel av 1990-tallet var en kaotisk periode i Russland, med omfattende politiske, økonomiske og sosiale reformer. President Boris Jeltsin ble stadig mer upopulær. Mange russere var flaue over at han til tider oppførte seg som en karikatur, spesielt i møter med andre statsledere. Ved flere anledninger drakk han seg overstadig beruset.
I 1999 ble Vladimir Putin valgt som landets nye president. Etter at Putin kom til makten har han prøvd å skape seg et image som en frisk og sterk avholdsmann. Kanskje nettopp for å vise seg som en mer stabil og troverdig leder enn Jeltsin. Putin har hatt makten i landet siden nyttårsaften 1999. I perioden 2008-2012 satt han riktignok som statsminister. Mye tyder likevel på at det i realiteten var Putin som holdt i tøylene også da Dmitrij Medvedev var president.
Hva ønsker Putin å oppnå?
Ifølge Dimitrij Trenin, en anerkjent forsker og ekspert på russisk utenrikspolitikk, har Putin hatt to overordnede mål: Sentralisering og styrking av statens makt, samt å gjenvinne statusen som en internasjonal stormakt. Begge disse målene har han lyktes med, i alle fall delvis.
Godt hjulpet av stabilt høye olje- og gasspriser på 2000-tallet, har Putin konsolidert sin makt. Russlands energisektor står for halvparten av landets inntekter, og i perioden 1999 til 2008 økte Russlands bruttonasjonalprodukt (BNP) med 94%.
De siste årene har lavere oljepriser, sanksjoner og økonomisk isolasjon ført til en betydelig stagnasjon. Russland har faktisk lavere BNP enn Frankrike og kun marginalt mer økonomisk tyngde enn Spania. Det internasjonale pengefondet (IMF) har tidligere advart om at dersom stagnasjonen vedvarer, vil Russland i 2023 risikere at BNP vil være på samme nivå som det var i 2008.
Brudd på den sosiale kontrakten
Putin har i mange år klart å holde eliten fornøyd og knyttet dem tett opp til regimet. Dette samarbeidet kan likevel ha begynt å slå sprekker. Kirill Martynov, politisk redaktør i den myndighetskritiske avisen Novaja Gazeta, skriver om den sosiale kontrakten det russiske samfunnet er bygget på. Utgangspunktet er at staten ikke skal hindre befolkningen fra å tjene penger, mot at borgerne ikke utfordrer myndighetenes maktmonopol.
Nå møter rike oligarker stengte dører som følge av Vestens sterke økonomiske sanksjoner, som reaksjon på Russlands invasjon av Ukraina. Et eksempel er den russiske oligarken, Andrey Melnichenko, som fikk beslaglagt sin mega-yacht til en verdi på 5,2 milliarder av italienske myndigheter. Flere blant den russiske eliten, med tette bånd til Putin, har allerede kritisert Russlands angrep offentlig. De uroer seg over de humanitære og økonomiske konsekvensene invasjonen har ført med seg. Kan Putin bli sittende, hvis de mektige finanstoppene vender seg mot ham?
Mannen i gaten har også fått mindre gunstige omstendigheter, og landet har opplevd økt politisk uro. De første ti årene etter at Putin kom til makten økte velstanden til den jevne russer betydelig. Men økonomisk stagnasjon har bidratt til økt misnøye. Tiden vil vise i hvilken grad krigen påvirker Putins støtte i den øvrige befolkningen. Uansett utfall har Putin befestet Russlands posisjon som en hensynsløs aktør, som resten av verdenssamfunnet ikke kan overse.
Distraksjon som virkemiddel
Med mål om igjen å bli regnet som en internasjonal stormakt, har Putin gradvis søkt å bedre landets status og gi russere noe å være stolt over. Putins løsning på de interne utfordringene har i all hovedsak vært å se utover og distrahere befolkningen. Dette blant annet gjennom krigføring, og rivalisering med Vesten.
Krig som distraksjon
I perioden rundt annekteringen av Krim i 2014 mente flertallet av befolkningen at landet var på vei i riktig retning, mens Putins popularitet økte. Det kan tyde på at annekteringen styrket Putins anseelse blant den russiske befolkningen. Også invasjonen av Ukraina den 24. februar 2022, kan ha vært et forsøk fra presidenten på å øke sin støtte i befolkningen. Invasjonen har imidlertid vist seg å være krevende for Russland, blant annet fordi Ukraina har vist større forsvarsevne enn mange hadde sett for seg. Med økte økonomiske og menneskelige tap, kan krigen vise seg å bli mer upopulær blant befolkningen.
Putin forsøker likevel å bruke krigen for å skape en nasjonalistisk tilhørighet blant russiske innbyggere. Russland arrangerte i mars 2022, det som vestlige medier har kalt et «propagandashow». Over 200.000 tilskuerne veivet med russiske flagg og holdt opp bannere med bokstaven «Z», som har blitt det russiske symbolet på krigen. Samtidig Putin holdt en tale hvor han hyllet Russlands militære innsats. På arrangementet deltok russiske idrettsutøvere og andre profilerte skikkelser.
Vesten som en «ytre» fiende
Ved å understreke verdien av Russlands særegenhet i forhold til Vesten, har Putin forsøkt å plassere landet utenfor den eksisterende internasjonale strukturen. Både annekteringen i 2014 og invasjonen i 2022, viser at Putin ikke lar seg diktere av USA, Vesten eller FN. Som argument for krigen, har Putin tegnet bilde av USA og Vestlige institusjoner (som NATO og EU), som Russlands hovedfiende. Vladimir Putin tar avstand fra Vestens liberale og demokratiske verdier. Han selv kjemper for tradisjonelle russisk idéer, som han mener er under angrep.
Gjennom historien har man sett en rekke statsledere bruke samme strategi, nemlig å peke på en «ytre» fiende, for selv å oppnå oppslutning og støtte i befolkningen. Dette gjelder både autoritære og demokratisk valgte statsledere.
Russland som stormakt
Fra 2010 økte forsvarsbudsjettene i Russland dramatisk, til de nådde en topp i 2016. Putin har uttalt at han ønsker å modernisere og effektivisere Russlands forsvar. Med et sterkere forsvar har Putin de siste par årene vist betydelig handlekraft internasjonalt. Han har satt seg selv som en utfordrer til USAs maktdominans. Ved å gå inn øst i Ukraina i 2014, Syria i 2015 og i store deler av Ukraina i 2022, har Russland vist at landet har vilje til å bruke militærmakt for å påvirke internasjonale forhold og å oppnå utenrikspolitiske mål. I tillegg har landet blitt en aktiv aktør i Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika.
Utenrikspolitisk har Putin kommet langt i å gjenvinne statusen som stormakt, nettopp fordi de bruker makt internasjonalt. Russland anses også som en viktig maktfaktor i europeisk politikk. Økonomien i landet er imidlertid svak. Til tross for Putins storsatsning, er militæret fortsatt lite konkurransedyktig sammenlignet med NATOs samlede styrker. Gjennom invasjonen i Ukraina, har det blitt synlig at det russiske forsvaret er dårligere organisert og trent enn mange hadde forventet. Selv om viljen til å bruke militæret som et utenrikspolitisk virkemiddel er til stede, er evnen til å opprettholde en tilstedeværelse over lengre tid svak.
Hva skjer nå?
Vladimir Putins nåværende presidentperiode går ut i 2024. Fram til mars 2021, kunne han ikke stille til gjenvalg, fordi han allerede har innehatt presidentembetet i det maksimale antallet perioder. Han har imidlertid fått godkjent en grunnlovsendring. Det betyr at han kan stille til valg to ganger til, helt til 2036. Putin har også gjort det vanskeligere å ytre seg kritisk mot det autoritære styret. De siste årene har han blant annet lagt ned menneskerettighetsorganisasjoner, som for eksempel Memorial og utestengt avisen til fredsprisvinneren og Putin-kritikeren Dmitrij Muratov fra å delta på pressekonferanser. Myndighetene har i tillegg blokkert sosiale medier som Facebook og Twitter.
Økende misnøye
En voksende utfordring for Putin er økende politisk misnøye internt. I august 2022 ble opposisjonslederen Aleksej Navalnyj forgiftet. Mange russere reagerte med å demonstrere mot det russiske styret. Dette fordi man mistenkte myndighetene for å stå angrepet. Da Nevalnjy returnerte til Russland, ble han likevel arrestert. I 2022 ble han dømt til 9 års fengsel. Dette i tillegg til dommen han allerede sonet på to og et halvt år. Navalnjy har gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt som en sterk opposisjonspolitiker. Dette bekymrer sannsynligvis president Putin.
Også det russiske parlamentsvalget i 2021 antydet at Putins støtte i befolkningen er synkende. Regjeringspartiet Putin tilhører, «Forente Russland», fikk 49,6 prosent av stemmene. Til tross for at partiet fikk en høye andelen av stemmene, var ikke valget ensidig positivt for presidenten. Sammenliknet med valget i 2016, har partiet opplevd en nedgang på fem prosentpoeng. I tillegg var det bare 45 prosent av den stemmeberettigede befolkningen som benyttet stemmeretten. Dette kan tyde på at mange opplevde det som bortkastet å stemme. Å stemme virker meningsløst hvis man ikke opplever at man har reell påvirkningskraft, slik situasjonen nå er i Russland. Både den fallende oppslutning i parlamentsvalget og lav valgdeltakelsen, kan tyde på at Putins posisjon er svekket.
Demonstrerer mot Putins krigføring
Tiden vil vise hvordan krigføringen i Ukraina vil påvirke Putins popularitet blant befolkningen. Noe som allerede er tydelig er at en betydelig andel russere er imot krigen, noe demonstrasjoner i Russland har vist. Russiske myndigheter hadde angivelig fengslet over 14.000 demonstranter innen 14 mars 2022. Dette bare en måned etter Russlands offensiv mot landet. Hvis dødstallene fortsetter å stige, er det trolig at enda større deler av befolkningen vil ytre seg kritisk til Putins krigføring. Kanskje vil flere også stille spørsmål med hans legitimitet som landets leder.