Jernbane er en kritisk del av norsk infrastruktur i fredstid og krigstid. Nord-Norgebanen har lenge vært diskutert som et dyrt prosjekt som ikke vil lønne seg samfunnsøkonomisk. Likevel ville utbyggingen vært nyttig fra et beredskaps- og sikkerhetsperspektiv.
Utbyggingen av jernbane-nettverket i Norge startet allerede i 1854 med Hovedbanen som gikk mellom Eidsvoll og Oslo. Utbyggingen i Norge fortsatte helt til Mosjøen i nord. Under okkupasjonen av Nazi-Tyskland ble Nordlandsbanen bygget ut helt til Dunderland, gjennom tvangsarbeide av polske og sovjetiske krigsfanger. Arbeidet fortsatte også etter andre verdenskrig, og den nordligste stasjonen Bodø stod ferdig i 1962. Ofotbanen, som knytter Narvik til Kiruna, åpnet i 1902 og er Norges tyngst trafikkerte jernbane. I tillegg til noe persontransport fraktes det rundt 20 millioner tonn med malm årlig og hovedvekten av godstogene i Norge benytter seg av strekningen.
Jernbane i krigstid
Selv om veitransport og lufttransport er de viktigste formene for sivil transport i dag, er jernbanen uvurderlig i krigstid. Lufttransport, veitransport og sjøtransport er også en viktige deler av strategien for å forsyne militæret med personell og utstyr. Likevel er jernbanen helt uunnværlig, siden inget annet transportmiddel kan frakte store avdelinger like effektivt som jernbanen.
I norsk krigshistorie har jernbanen vært viktig på flere måter. Under andre verdenskrig ble jernbanen utsatt for sabotasje av motstandsbevegelsen. Blant annet gjennomførte Milorg flere operasjoner mot jernbanen for å sabotere for okkupasjonsmakten. Nazi-Tyskland så selv viktigheten med å ha jernbane lengre nord i Norge, og bygget ut Nordlandsbanen under okkupasjonen av Norge. Tyskerne benyttet også jernbanenettet i Nord-Sverige ekstensivt under krigen, for å transportere soldater og utstyr til krigen mot Sovjetunionen.
Jernmalmtransporten fra Narvik med Ofotbanen var essensiell for Nazi-Tysklands våpenproduksjon, og Narvik var derfor særlig viktig å ha kontroll over, både for allierte og tyske styrker.
Jernbane i Nord-Norge
Så langt har diskusjonen rundt en potensiell Nord-Norgebane fokusert på den samfunnsøkonomiske nytten. En kvalitetssikringsrapport utsendt fra Samferdselsdepartementet i fjor konkluderte med at å bygge ut jernbanenettverket fra Fauske til Tromsø, med et spor til Harstad, vil koste 309 milliarder kroner. Rapporten sier at utbyggingen ville vært ulønnsomt og et tapsprosjekt, men peker på at de sikkerhetspolitiske og forsvarsmessige hensynene ikke er godt nok utredet.
Det rimeligste utvidelsen, til en kostnad av 50 milliarder kroner, er å utvide Ofotbanen med en toglinje mellom Narvik og Bardufoss. Dette poengter også brigader Trond Nilsen, nestkommanderende i Hæren, som det viktigste for å øke norsk beredskap under Springfart for Nord konferansen tidligere i år. Dette alternativet ville knyttet brigaden i indre Troms til resten av jernbanenettverket. Indre Troms er hjemmebase for flere store avdelinger i Hæren og Luftforsvaret. I et intervju med NRK understreker Nilsen også at det er vel så viktig å bygge ut Ofotbanens kapasitet ved å legge dobbeltspor langs strekningen.
Kritikken mot Nord-Norgebanen
Tross støtte blant befolkningen og stortingsflertall for utredning av jernbane i Nord-Norge, påpeker kritikere flere bekymringer. En er at utbyggingen vil bli svært dyr fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, spesielt med tanke på verdiene banen vil bringe inn. Rapporten fra Samferdselsdepartementet nevner at alle konseptene for bygging av bane i nord er ulønnsomme og har lav netto nytte i forhold til investeringskostnadene, basert på en analyse av forskjellige scenarioer..
Rapporten tar for seg et estimat på effekten utbyggingen vil ha for flere samfunnssektorer. Selv om rapporten ikke tar for seg de sikkerhetspolitiske vurderingene tilstrekkelig, scorer samfunnssikkerhet og beredskap middels til høyt. Konsekvensene for reindriften vil være negative. Det er bekymring innenfor næringen om hvordan det vil påvirke beiteområder og risikoen for påkjørsler. Det er allerede store utfordringer knyttet til Nordlandsbanen som årlig dreper mange reinsdyr.
Et annet punkt er effekten utbyggingen vil ha på naturen. Naturvernforbundet mener at naturinngrepene vil bli for store, samtidig som NHO luftfart mener at satsingen bør fokusere mer på en bærekraftig lufttransport. Naturkatastrofer er også noe som kan påvirke planer om utbygging av en sammenhengende jernbane i nord. Spesielt bekymringer knyttet til snøskredfaren i Nord-Norge. I januar ble Nordlandsbanen mellom Trondheim og Bodø stengt, noe som henger sammen med en hyppig forekomst av snøskred i nord.
I tillegg til Nord-Norgebanen, er det flere jernbanelinjer som har blitt rammet av perspektiver rundt lønnsomhet. Daglig leder i AS Valdresbanen, Torgrim Kristoffersen, poengterer at den samfunnsøkonomiske nytten av jernbanestrekning i Norge kan økes ved å bygge på en mer strategisk måte. Han understreker også den enorme viktigheten jernbanen har fra et beredskap- og samfunnssikkerhets-perspektiv. – Jernbanen bør være en hjørnestein i omstillingen til det grønne skiftet, ved å øke fokuset på bærekraft, sier Kristoffersen.
Nordisk samarbeid
Flere har tatt til orde for en utbygging av jernbane i nord i tråd med et felles nordisk sikkerhetsinitiativ. Sverige og Finlands beslutning om å bli med i NATO etter Russlands invasjon av Ukraina har endret den geopolitiske og sikkerhetspolitiske situasjonen i Norden. Eksperter har pekt på viktigheten av en styrket felles nordisk forsvars- og sikkerhetspolitikk ved NATOS nordlige flanke. Utbygging av jernbanen i Nord-Norge er viktig for å støtte både Sverige og Finland. Den svenske regjeringen ønsker å bruke NATO-midler til å finansiere en kapasitetsutbygging av Ofotbanen.
Ifølge Teknisk ukeblad mottar Finland 90% av sitt forsvarsmateriell gjennom Østersjøen. Hvis denne forsyningslinjen skulle blitt kuttet eller redusert vil forsyningsrutene gjennom Nord-Norge være kritisk viktige for Finland og delvis Sverige. Økt maritim skipsfart gjennom Arktis og Barentshavet er også en geopolitisk utvikling som kan ytterligere aktualisere utbygging av en sammenhengende jernbanelinje i nord. I lys av Russlands relative isolasjon fra det europeiske markedet, kan utviklingen på sikt tilrettelegge Nord-Norge som et viktig logistisk knutepunkt for maritim skipsfart og jernbanetransport.
Fortsatt lang vei å gå
Samferdselsdepartementets knusende rapport om Nord-Norgebanen har foreløpig satt bremser for en videre utvikling. Samtidig er ikke beredskap, sikkerhet og forsvarshensynene tilstrekkelig utredet. I møte med en usikker internasjonal situasjon trenger Norden å styrke seg, også i nordområdene. Likevel er det fortsatt en lang vei å gå for Nord-Norgebanen, og de potensielle negative konsekvensene for natur, miljø og reindrift er store. I tillegg kan det bli vanskelig å sikre bred politisk støtte for den høye prislappen og den estimerte lave samfunnsøkonomiske nytten.