Mye tyder på at verden går inn i en konfliktfylt periode. Krigen i Ukraina har entret sitt fjerde år. Israel og Iran har utvekslet rakett- og luftangrep. Samtidig foregår det borgerkriger i Sudan og Myanmar. Midt i dette globale konfliktbildet er det lett å overse andre og mindre omtalte konflikter – spesielt konflikter mellom ikke-statlige aktører. I Afrika, spesielt i Sahel-regionen er ofte konfliktene preget av konkurranse om ressurser og land mellom nomader og bønder. Men hva ligger bak disse konfliktene, og hvordan blir de forsterket av eksisterende skillelinjer og klimaendringer?
Nomadisk dyrehold og jordbruk – livsstiler i konflikt
Tilgang på mat og vann har siden tidenes morgen vært essensielt for å overleve. To sentrale måter å sikre dette på er gjennom nomadisk dyrehold eller jordbruk. Nomadisk dyrehold baserer seg på å gjete dyr ved å flytte dyreflokker fra område til område for beite. Nomadisk dyrehold er utbredt globalt, mer er spesielt vanlig i områder med begrensede ressurser. Som i deler av Afrika, Sentral-Asia og blant reindriftssamer i Skandinavia. I Afrika er det anslått at over en fjerdedel av befolkningen bedriver nomadisk dyrehold.
Fastboende jordbruk er imidlertid den viktigste bærebjelken for global matproduksjon. I Afrika bedriver over halvparten av befolkningen selvforsyningsjordbruk, en type småskala jordbruk som primært forsørger bøndenes egen husholdning. Ifølge Britannica er jordbruk den viktigste økonomiske aktiviteten på kontinentet.
Konfliktene mellom nomader og bønder har ofte røtter i konkurranse om tilgang til land, vann og beiteområder. Det er ikke enkelt å løse opp i disputtene som oppstår da regionale land ofte har svak statskapasitet og uklare eiendomsgrenser. De aller fleste land i Afrika har opplevd stor befolkningsvekst over en lengre periode. Det noe som betyr flere munner å mette og større kamp om ressurser.
Et urgammelt fenomen
Historien om Kain og Abel i bibelen – der Kain (bonden) dreper sin bror Abel (gjeteren) har blitt linket til konflikter mellom bønder og nomader. Historien reflekterer at slike konflikter er normalen gjennom menneskelig historie. Flere western-filmer har også lignende tematikk, da basert på konflikter mellom bønder og kveg-ranchere. I moderne tid har slike konflikter blitt mer omfattende og voldelige, spesielt i Afrika. Dette henger sammen med at andre skillelinjer trekkes inn i eksisterende konflikter som bidrar til å øke intensiteten og kompleksiteten.
Skillelinjene: land, religion og etnisitet
En av de viktigste skillelinjene er retten til land i rurale områder. I mange av Afrikas rurale områder er statens tilstedeværelse svak, og eiendomsretten uklar. Dette gjør at nomader og bønder organiserer seg i grupper for å forsvare sine interesser – noen ganger med våpen. Slike grupper utvikler seg ofte til etniske/religiøse militser, bander og gjenger.
Afrika er et av verdens mest mangfoldige kontinenter, gjennom blant annet mange forskjellige religioner og etnisiteter. I Afrika sør for Sahara er det spesielt islam og kristendom som er de største religionene. Religionene lever for det meste fredelig side om side. Men i områder med store spenninger, fattigdom og potensial for konflikt blir religiøse skillelinjer ofte utnyttet av væpnede grupper, fraksjoner og ekstremister.
Når grensene til de moderne afrikanske landene ble tegnet opp av de europeiske kolonimaktene ble det sjelden tatt hensyn til lokale etniske grupper. De fleste land består av forskjellige etniske grupper med ulike språk, kulturer og skikker. Tradisjonelt er ofte en etnisk gruppe primært nomader, mens en annen i all hovedsak er bønder. Etnisitet og religion er ikke nødvendigvis årsaker til konflikt i seg selv, men kan bidra til å forsterke skillelinjer mellom grupper. Mange grupper føler seg marginalisert, nedprioritert og diskriminert av myndighetene og andre etniske grupper. Generelt sett er en etnisk gruppe nomader, mens en annen etnisk gruppe er bønder. Etnisitet og religion er sjelden årsaker til konflikter i seg selv, men forsterker gjerne eksisterende spenninger. Spesielt i tilfeller der grupper føler seg marginaliser og/eller diskriminert.
Sahel
Ifølge en ny rapport har Sahelregionen utviklet seg til å bli det globale episenteret for dødsfall knyttet til terrorisme. Mali, Niger og Burkina Faso er eksempler på land som har opplevd større geopolitiske endringer de siste årene. I tillegg til kampen mot ekstremister, religiøse fundamentalister og separatister er også konflikter mellom nomader og bønder en integrert del av konfliktbildet.
I Mali har det vært vedvarende konflikter mellom fulaniene – som tradisjonelt er nomader og Dogon-folket, som hovedsaklig er bønder. Konflikten i nord-Mali mellom Tuareg-folket og andre grupper har også et element av vold mellom bønder og nomader. Spesielt fulaniene har i flere land vært marginalisert over en lengre periode, og skepsisen mot gruppen blant andre grupper er ofte høy. Dette har skapt en situasjon der ekstremistiske grupper ofte rekrutter fulanier, som igjen fører til at konfliktene i Sahel får en etnisk dimensjon.
Nigeria
Nigeria er Afrikas mest folkerike land, og et av verdens mest mangfoldige land når det kommer til etniske grupper, språk og religioner. Befolkningen i nord er primært muslimer, mens i sør er befolkningen primært kristne. Vold på tvers av religioner er en stor utfordring Nigeria står ovenfor. Nord-Nigeria har de siste tiårene vært preget av konflikter og fattigdom. Et eksempel er konflikten i nordøst mot terrorgruppen Boko Haram. I nordvest er store områder under kontroll av ikke-statlige aktører. Blant disse er banditter, gjenger og etniske militsgrupper. I Nigeria har konflikter mellom slike grupper og myndighetene ofte røtter i motsetningene mellom nomader og bønder. Spesielt utbredt er konflikter mellom fulanier og hausa-folket som primært er fastboende bønder. Disse konfliktene forsterker eksisterende religiøse og etniske spenninger.
Klimaendringer
Klimaendringer spiller en større rolle i å forsterke konflikter mellom nomader og bønder. I Sahel er ørkenspredning et vedvarende og økende problem. Ettersom ørkenen sprer seg sørover, reduseres tilgang på beiteområder og dyrkbar jord. Dette tvinger nomader sørover, der de støter på fastboende bønder – som igjen øker risikoen for konflikt.
Klimaendringer påvirker også tilgangen på vann. Perioder med ekstrem tørke og lav vannstand kan etterfølges av flom, som gjør planlegging av jordbruk og dyrehold utfordrende. Et eksempel er Tsjadsjøen, enn ferskvannssjø mellom Tsjad, Kamerun, Nigeria og Niger. Denne ferskvannskilden har krympet dramatisk de siste tiårene. Dette fører til økt konkurranse om vannressursene i området og forverrer eksisterende spenninger.
Forskning viser at klimaendringer sjelden er hovedårsaken til konflikter, men gjør ofte sårbare områder enda mer utsatt for konflikt. Når ressursene blir knappere, øker sannsynligheten for underliggende sosiale, økonomiske, politiske og etniske spenninger utvikler seg til voldelige sammenstøt.