Nok et år er snart lagt bak oss. Det er på tide med en liten oppsummering av året som har gått, fra oss i Folk og Forsvar.
For organisasjonen har det vært et aktivt år. Endelig er vi i Folk og Forsvar i gang med normal aktivitet igjen, etter to år med korona-begrensninger. Tross en del korona-avlysninger i årets første to måneder, har det vært fullt trykk siden mars og ut året.
Nærmere 13 400 deltakere har vært med på et seminar, rollespill eller foredrag. Vi har arrangert 25 dagsseminarer. Hele 81 videregående skoler og 91 ungdomsskoler har hatt besøk av foredragsholdere fra Folk og Forsvar. Mange av dem har også hatt heldagsprogram, mens andre har hatt et par skoletimer. Og vi har arrangert 45 rollespill om Fred og konflikt, der deltakerne får mulighet til selv å prøve seg som statsledere i en fiktiv verden.
Disse tallene begynner å nærme seg rekordårene før koronaen traff! Vi merker stor pågang, særlig fra skoleverket. Også våren 2023 har begynt å fylle seg opp. Det har nok dels å gjøre med ønsket om fysiske møter og innspill «utenfra» etter to år med restriksjoner og periodevis hjemmeundervisning, men også selvfølgelig den anspente sikkerhetspolitiske situasjonen som Europa står i for tiden.
Krig i Europa
Innen europeisk sikkerhetspolitikk er det utvilsomt et «før og etter» den 24. februar 2022. Den russiske invasjonen av Ukraina skapte sjokkbølger langt inn i etablerte organisasjoner og samarbeidsfora. Forholdet mellom Russland og Vesten er kjøligere enn det har vært siden høyden av den kalde krigen. Det vil ta lang tid før dette kan normaliseres, selv om krigen nå skulle ta slutt. Den sikkerhetspolitiske arkitekturen som ble bygget opp etter 2. verdenskrig, med viktige institusjoner som FN, NATO og OSSE, er under press.
For hva kan gjøres? I FNs sikkerhetsråd har Russland fast plass og vetorett. Noe mandat til en inngripen i konflikten derfra vil dermed ikke være mulig, selv om ulike uttalelser er vedtatt. NATO kan heller ikke gripe inn, da man verken har mandat fra Sikkerhetsrådet eller kan vise til kollektivt selvforsvar, all den tid Ukraina ikke er medlem av alliansen. Dessuten har det vært sett som lite ønskelig med en eskalering av krigen. Vesten har gjennom hele perioden stått samlet, og støttet Ukraina innenfor de rammene man har kunnet, både med økonomisk bistand, våpenleveranser og opptrening. Så langt har dette ført til at Ukraina har kunnet stå imot angrepene, og også lykkes i å ta tilbake deler av det okkuperte territoriet.
Informasjonsbehovet er stort
Foredrag om krigen i Ukraina har vært etterspurt gjennom hele året, og behovet for fakta og bakgrunnsinformasjon er stort. Konflikten sto på programmet på både vårens og høstens seminarer, og var også etterspurt på skolebesøk i både ungdomsskoler og videregående skoler. Også fra foreninger og organisasjoner har vi merket økt etterspørsel etter våre foredragsholdere. Ukraina og Russland er også her blant de mest populære temaene.
Vi ser den samme tendensen også på våre digitale informasjonskanaler. De nye nettsidene som ble lansert i fjor, har nå etablert seg som en mye benyttet informasjonskilde. I året som har gått har særlig NATO-stoff vært populært, fulgt av Russland, Ukraina og Den kalde krigen. Antallet individuelle besøkende har doblet seg fra i fjor, og vi ser i økende grad at våre artikler og leksikonoppslag refereres også av andre media. Rundt 600 000 brukere har vært innom nettsidene våre i løpet av året. De fleste kommer inn via søkemotorer, som Google. Kun et lite mindretall kommer inn via sosiale medier, som Facebook. Vi ser at trafikken på nettsiden i stor grad speiler skoleåret, og at aktivitetene er lavere i helger og skoleferier.
Urolig verden
Også utenfor Europas grenser har det vært et turbulent år. Nord-koreanske rakettoppskytinger har økt spenningen i Stillehavsregionen, og det samme har situasjonen i Taiwan. I Iran skapte drapet på Mahsa Amini ringvirkninger som regimet neppe hadde sett for seg. Folket tok til gatene og demonstrerte mot landets totalitære styresett. Ringvirkninger av Ukraina-krigen på matvaretilgang og energipriser har rammet mange fattige land hardt. Desperasjon har igjen ført til økning av kriminell virksomhet. Tørke, flom og ekstremvær har også satt sitt preg på året som har gått, og klimaendringer forblir en utfordring også sikkerhetspolitisk.
Mot lysere tider?
Folk og Forsvar takker for følget i 2022 med et ønske om at vi går lysere tider i møte i året som kommer. Vår formålsparagraf – for fred, frihet og demokrati – er vel mer aktuell enn på lenge. Mange rundt om i verden kjemper i dag for nettopp de verdiene. La oss håpe at 2023 vil bringe flere nærmere målet.
På vegne av alle oss i Folk og Forsvar ønsker jeg dere alle et riktig godt, nytt år!
Monica K. Mattsson Kämpe, generalsekretær