Russlands hensynsløse opptreden i Ukraina, har tydelig vist at landet har lite respekt for internasjonal lov og orden. FNs menneskerettighetsråd har avdekket tegn på rene henrettelser, angrep rettet mot ukrainsk sivilbefolkning og bruk av tortur. Dette i strid med krigens folkerett.
Krigens folkerett, formelt kalt internasjonal humanitærrett, definerer ulike «spilleregler» for hva slags opptreden som er lovlig og ulovlig under væpnede konflikter. Formålet med krigens folkerett er først og fremst å hindre at krigen påfører unødvendige lidelser. Særlig viktig er det å beskytte rettighetene til mennesker som ikke er en aktiv del av krigen, slik som krigsfanger og sivile.
Genèvekonvensjonene utgjør det viktigste rettslige grunnlaget for krigens folkerett og er blant de få konvensjonene som er ratifisert av alle land i verden. Reglene er derfor universelle, noe som betyr at alle stater, soldater og maktpersoner er juridisk bundet av å følge dem. Likevel ser man brudd på disse rettsreglene, ikke minst i den russiske krigføringen i Ukraina.
Angrep rettet mot sivile
I en konflikt skal de stridende partene skåne sivile så langt det er mulig. En hovedregel er at angrep bare skal rettes mot militære mål. Soldater har ansvar for å gjøre det de kan for å redusere risikoen for sivilbefolkningen. FNs undersøkelser har påvist at russiske styrker har brukt eksplosive våpen i befolkede områder, uten å skille mellom sivile og militære.
Eksperter som Faktisk.no har vært i kontakt med peker på at det store omfanget av Russlands angrep mot sykehus, skoler og barnehager i Ukraina taler for at dette kan være bevisste og systematiske handlinger fra russisk side. Hvis dette er tilfellet, vil det være i strid med internasjonal humanitærrett.
Også store mengder sivil infrastruktur, slik som boligbygg og energifasiliteter, er angrepet. Slike angrep utgjør en betydelig trussel mot den sivile delen av befolkningen og deres livsgrunnlag i landet. FN har avdekket at deler av den ukrainske befolkningen, inkludert barn, har blitt utsatt for seksualisert vold.
Ulovlige deportasjoner
Mange ukrainere forteller at de ble tvangsflyttet av russiske soldater til Russland, eller russisk-okkuperte områder. I rapporten «Like a Prison Convoy» avdekkes det at barn blir skilt fra sine familier under tvangsflyttingen, og adoptert av russiske-familier i strid med internasjonal humanitær lov.
Rapporten beskriver at særlig eldre mennesker, funksjonshemmede og barn har problemer med å forlate Russland etter deporteringen. Dette ansees som alvorlig frihetsberøvelse.
Brutale henrettelser
Også rene henrettelser, der motstanderen er avvæpnet og ikke lenger utgjør noen trussel er en krigsforbrytelse. FNs- menneskerettighetsråd har avdekket at russiske soldater har gjennomført «et stort antall» ulovlige henrettelser i mer enn 30 ukrainske tettsteder. Disse henrettelsene skal ha skjedd mellom slutten av februar og mars 2022, mens områdene fortsatt var under russisk kontroll.
Etterforskningen viste at blant de henrettede var sivile. Flere av ofrene hadde hendene bundet bak på ryggen og skuddsår i hodet. Også ulike publiserte videoer skal vise rene henrettelser av både sivile og ukrainske soldater som forsøker å overgi seg.
Soldater i fangenskap
Krigens folkerett inneholder tydelige regler for hvordan krigsfanger skal behandles. Regelverket kan oppsummeres med at de skal behandles like bra som egne soldater. Dette innebærer at de har rett på tilstrekkelige mengder mat og vann, ikke skal straffes eller utsettes for tortur. Formålet med å holde soldater i fangenskap skal kun være å hindre dem fra å delta i krigshandlinger. Ettersom soldater handler på vegne av staten, skal disse ikke straffes som individer. Dette så lenge de ikke selv har brutt krigens folkerett. Etter krigens slutt skal alle slike fanger løslates.
Flere ting tyder på at Russland ikke følger disse prinsippene i tilstrekkelig grad, i deres behandling av ukrainske krigsfanger. FN melder at siden krigen i Øst- Ukraina brøt ut i 2014, har en rekke soldater blitt fengslet av pro-russiske opprørere. Noen har blitt fengslet uten dom, ofte uten at venner og familiene har fått vite at de har blitt pågrepet.
I flere tilfeller skal Russiske soldater ha overlevert fanger til opprørsgruppene, noe som klart strider med folkeretten. Opprørsgruppene skal angivelig ha opprettet en fangeleir i Donetsk-området, med navnet Izolyatsia. Fangeleiren beskrives i flere rapporter som en konsentrasjonsleir, der tortur forekommer.
Til tross for at krigsforbrytelser ofte er vanskelig å etterforske, har FN funnet troverdige bevis på at russiske soldater har begått klare brudd på flere folkerettslige prinsipper. Trolig vil enda flere krigsforbrytelser avdekkes fremover. Hvorvidt noen vil bli stilt til ansvar for disse lovbruddene vil tiden vise. Men fra et folkerettslig perspektiv kan både soldater, militære- og politiske ledere straffeforfølges og dømmes også etter krigens slutt.