«The Norwegian Model»

En viktig del av Forsvarets deltagelse i internasjonale operasjoner er kampen mot internasjonal terrorisme. Fra 2007 til 2021 trente og veiledet norske spesialstyrker afghansk spesialpoliti.

Afghanske spesialpoliti fra CRU222 under trening og mentorering av Forsvarets spesialstyrker i Kabul. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret.

Fra 2001 til 2021 bidro Norge med styrker i den kompliserte og langvarige krigen i Afghanistan. Med bakgrunn i terrorangrepene mot USA i 2001, gikk USA sammen med koalisjonsstyrker inn i Afghanistan for å bekjempe Taliban-regimet og terrorgruppen al-Qaida. 20 år senere er konflikten komplisert. De internasjonale styrkene har trukket seg ut, og Taliban har på rekordtid tatt over kontrollen av landet.

Før de norske styrkene ble trukket ut, var det rundt 70 personer fra Forsvaret stasjonert i Afghanistan, med både sanitetsbidrag og bidrag fra Forsvarets spesialstyrker (FS). Ettersom Afghanistan er det landet i verden som er mest berørt av terrorisme, medførte bidraget farlige og krevende kontraterror-operasjoner.

Unik kompetanse

FS har to spesialavdelinger: Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando (FSK). Det stilles høye krav, både fysisk og intellektuelt, for å komme igjennom nåløyet og bli en del av spesialstyrkene. Ser man på de potensielle arbeidsoppgavene er det ikke overraskende. Spesialstyrkene løser nemlig de oppdragene som konvensjonelle styrker ikke kan løse. De kan sendes raskt inn i kritiske situasjoner, og kan brukes til alle oppdrag, uavhengig av miljø. Oppgavene er komplekse og varierte, og dekker alt fra å rykke inn ved et pågående terrorangrep til å innhente sensitiv informasjon.

Marinejegerkommandoen i Kabul, Afghanistan. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret.

Målet med spesialstyrkene er at de skal være så profesjonelle og allsidige at de skal kunne brukes som et sikkerhetspolitisk virkemiddel for norske myndigheter. Som Forsvaret selv sier, er de «Norges ess i ermet». I tillegg er spesialstyrkene en uunnværlig kapasitet for ivaretagelsen av norsk sikkerhet og beredskap. Eksempelvis trener spesialstyrkene jevnlig på terrorangrep mot norske oljeinstallasjoner og en potensiell kapringssituasjon på Hurtigruten. Spesialoperatørene som reiste til Afghanistan, hadde trent på mange ulike terrorrelaterte scenarioer i minst to år før de ble utsendt.

Internasjonalt nyter de norske spesialstyrkene stor annerkjennelse, og trener og samarbeider med både amerikanske og britiske spesialstyrker. Forsvarets spesialstyrker har særlig høstet ros for sitt mentorarbeid med det afghanske spesialpolitiet.

Crisis Respons Unit

Fra 2007 til 2021 var hovedoppgaven til de norske spesialstyrkene i Kabul å veilede en afghansk politienhet, kjent som «Crisis Respons Unit» eller «CRU222». Enhetens kjerneområde var å bekjempe terrorisme i hovedstaden, og besto av lokale afghanere som hadde valgt å kjempe mot IS, Taliban og al-Qaida – tre av verdens dødeligste terrorgrupper. Og terrorgruppenes tilstedeværelse går ikke ubemerket hen. Ifølge de norske styrkenes egen statistikk, blir den afghanske hovedstaden i snitt rammet av et stort terrorangrep hver eneste måned. Angrepene varer ofte i opptil 12 timer.

Afghansk spesial politi Crisis Response Unit 222 (CRU222) blir trent og monitorert av Marinejegerkommandoen i Kabul, Afghanistan. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret.

Det var derfor høyst nødvendig at CRU-styrkene lærte hvordan de skulle håndtere slike situasjoner, og betydningen av det norske mentorbidraget var åpenbar. De to avdelingene til Forsvarets spesialstyrker rullerte på mentoreringsoppdraget, og de siste seks årene hadde MJK ansvaret. Opplæringen, særlig under et pågående terrorangrep, var imidlertid krevende og bydde tidvis på vanskelige avveininger. Under et pågående terrorangrep måtte FS blant annet vurdere om CRU skulle løse operasjonen uten bistand fra de norske styrkene, eller om angrepet var så krevende at FS måtte ta over operasjonen. Alle må gjøre feil for å lære. Når læringsprosessen potensielt kunne inkludere selvmordsbombere, var det imidlertid en hårfin balanse mellom feil man lærte av, og feil man ble drept av.

Dilemmaene kom med andre ord på løpende bånd for de norske spesialstyrkene, og det var ingen fasit med to streker under svarene. Noen kjøreregler hadde de imidlertid. Ved et terrorangrep i Kabul rykket både CRU og de norske spesialstyrkene ut, men hovedregelen var at de afghanske CRU-styrkene skulle gå i front. De norske spesialoperatørene kunne likevel gå først, om de så det nødvendig.

Den norske modellen

Afghansk spesial politi Crisis Response Unit 222 (CRU222) sammen med Marinejegerkommandoen under øvelse i Kabul, Afghanistan. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret.

Før Taliban tok tilbake makten i Afghanistan i 2021, var CRU-enheten bygget opp til å være en av verdens mest erfarne anti-terror styrker. Det var ikke tilfellet da det norske bidraget startet. Da besto enheten av nyutdannede politirekrutter. De 14 årene med norsk mentorering ga med andre ord et imponerende resultater, og målet var at CRU en dag skulle stå helt på egne bein.

CRU ble opprettet i 2007 av NATO, afghanske myndigheter og norske spesialstyrker. Stein på stein har de norske styrkene bygget, trent og videreutviklet den afghanske spesialenheten. Spesialstyrkene valgte å innføre en rekrutteringsmodell som ligner den vi bruker i Norge. Her er fokuset grunnleggende soldatferdigheter som enkel stridsteknikk, kart, sanitet og skyting.

Måten Norge valgte å utføre opplæringen av de afghanske spesialstyrkene på da de startet for 14 år siden, fikk imidlertid flere NATO-land til å heve øyenbrynene. Blant annet insisterte de norske spesialstyrkene på å bo, sove og tilbringe fritid sammen med afghanerne. De ville bli kjent med personene de skulle jobbe med, og ikke minst skape tillit mellom mennesker som skulle bistå hverandre i ekstreme situasjoner. Betydningen av robuste og trygge relasjoner ble sterkt vektlagt av de norske styrkene. De skulle selvsagt jobbe og trene sammen, men også se TV og spille fotball. Dette blir i dag omtalt av NATO som «The Norwegian Model».

Hverdagsliv, operatører fra Marinejegerkommandoen lager lunch sammen med det afghanske spesialpolitiet i Kabul, Afghanistan. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret.

Å skape en felles enhet, på tvers av språk, kultur og statsborgerskap ble en suksessoppskrift. De siste seks årene av oppdraget rykket de norske spesialstyrker og CRU ut til 45 terrorangrep og reddet over 1800 sivile liv. De norske spesialoperatørene opplevde mot slutten av oppdraget at CRU-styrkene stadig oftere løste situasjonen uten hjelp fra de norske veilederne. Det ble alt i alt rapportert om stor fremgang, både i gjennomføring av operasjoner, planlegging og logistikk.

Endring i hvordan terrorisme må bekjempes

Måten terrorangrep utføres på, har endret seg mye det siste tiåret. Dette har ført til at både NATO og de norske spesialstyrkene har måtte tilpasse sine metoder. Da terrororganisasjonen al-Qaida for alvor kom på banen og krigen i Afghanistan startet, opplevde man en ny form for terrorisme der antall skadde og drepte økte betraktelig.

Afghansk spesial politi Crisis Response Unit 222 (CRU222) under trening. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret.

Tidligere hadde det vært vanlig at terrorister tok gisler for å fremforhandle avtaler. I slike situasjoner er det strategisk for terroristene å holde gislene i live, noe som gjør at forhandlingene blir langvarige. Dette ga responsstyrker bedre tid til å håndtere situasjonen, eksempelvis ved å øve på en angrepsplan eller selv forhandle med terroristene. Metoden ble kalt «Contain and Negotiate».

I dag prøver terrorister å oppnå maksimal skade i løpet av angrepets første minutter. Årsaken til endringene er blant annet ønsket om at terrorangrepet skal ha global effekt. Terrorister ønsker å fremstå som martyrer, og signaleffekten ved dagens terrorangrep i Kabul, så vel som i andre deler av verden, har med andre ord blitt viktigere. Dette gjorde imidlertid situasjonen for førsterespondenter som FS og CRU enda vanskeligere. Det gamle forhandlingskonseptet «Contain and Negotiate» er skrinlagt.

Soldater med solen i ryggen, konturer av mennesker
Spesialoperatører fra Marinejegerkommandoen i Kabul, Afghanistan. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret.

I dag er det viktigste at responsstyrkene kommer seg raskest mulig til der angrepet har skjedd, og deretter går direkte til angrep mot terroristene. På denne måten får man flyttet terroristenes fokus fra de sivile til de militære styrkene. Dette, og mye mer, øvde de norske spesialstyrkene og CRU på daglig. Og så spilte de kanskje litt fotball sammen, før de igjen rykket ut til nok et alvorlig terrorangrep – på den norske måten. Nå er imidlertid situasjonen en helt annen.

Hva skjer med CRU222 nå?

Situasjonen som Afghanistan nå befinner seg i, var den store skrekken for CRU-styrkene. I flere år har styrken, sammen med FS, kjempet mot Taliban. Nå sitter fienden med makten og formelt eksiterer ikke CRU lenger.

Til NRK uttalte sjefen for de norske spesialstyrkene, Torgeir Gråtrud, at han er svært bekymret. Dessverre er bekymring høyst berettiget. Taliban leter nå etter elitesoldatene fra CRU-styrken. Alle elitesoldatene har nemlig ikke blitt evakuert eller greid å komme seg ut av landet, og de som er igjen står i fare for å bli drept.

Samtidig så man at Taliban møtte lite motstand, også fra CRU-styrken. Dette vekket oppsikt. I følge Forsvaret skal imidlertid CRU-soldatene ha fått ordne fra sentralt hold om å legge ned våpnene. Dette kan virke overraskende, men samtidig viser håndteringen til CRU-soldatene profesjonalitet ved å følge ordre. De gjorde det de norske spesialsoldatene hadde lært dem: disiplin, profesjonalitet og ro i møte med ekstreme utfordringer.

I dag holder fremdeles de norske FS-styrkene og Forsvaret kontakt med CRU-soldatene. Kontakten med de som ikke har greid å komme seg ut av landet er mest krevende, og de gjenværende afghanske elitesoldatene er redd for sin egen og familiens sikkerhet. Videre er skuffelsen stor blant både spesialoperatørene og CRU-soldatene. Det var ikke slik det skulle gå.

Våpenbrødre

To dager etter Kabuls kollaps dro norske spesialstyrker tilbake for å blant annet hente ut CRU-soldater, men fremdeles er det mange igjen.

For de norske hjemvendte spesialsoldatene river det i hjerte. CRU-teamet ble av dem sett på som våpenbrødre. Og det med god grunn. Den norske modellen og mentorarbeidet har ført dem tett på hverandre, mye tettere enn en andre veiledningsmetoder kanskje ville gjort. Samtidig er det liten tvil om at det norske bidraget ga resultater. Før den afghanske kollapsen var CRU222 i verdensklasse når det kom til kontraterror. Nå har de en usikker fremtid i sikte.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.