Nærmere halvparten av verdens befolkning skal stemme over sine ledere i 2024. Noen har allerede startet. På mange måter er valgåret 2024 historisk, og flere velgere enn noen gang i historien skal gå til valgurnene. Resultatene kommer til å ha stor betydning for årene som kommer.
Fra Tuvalu til Aserbajdsjan, og Ghana til Kambodsja. 49% av verdens befolkning går til valgurnene i år. Noen land opplever krig og uro, andre har politiske kriser. Og utfordringene er mange: Dior-vesker skaper hodebry i Sør-Korea, mens K-pop brukes flittig i Indonesia. Mexico er garantert en kvinnelig president, mens den selverklærte «kuleste diktatoren i verden» er gjenvalgt i El-Salvador.
Under følger en oversikt over (nesten) alle valgene som er planlagt for 2024.
Globale stormakter
Vi kan jo starte med å nevne elefanten i rommet, nemlig Trump. Valget i USA er ikke før i november, men mye kan skje innen den tid. Mens Biden tar til TikTok for å nå flere velgere, deriblant de 170 millioner amerikanerne som har appen, kommer Trump med skumle NATO-uttalelser. Avisen The Economist gikk så langt som å beskrive Trump som «den største faren for verden» i 2024.
Hos en annen global stormakt er det også mye snakk om valget. Russland har valg i mars, og selv om valget blir mer en formalitet, vil utfallet være av noe verdi. For selv om Putin vinner kan stemmefordelingen, hvis den blir delt/avslørt, bli sett på en indikator om den russiske befolkningen fortsatt støtter krigen han fører. Valget vil også bli annerledes enn tidligere år, da det i 2024 samler inn stemmer fra russisk-okkuperte områder i Ukraina.
Regionale stormakter
Hos verdens største demokrati India ligger statsminister Narendra Modi foran på meningsmålingene. Modi har styrt landet siden 2014, og har lovt å gjøre India til en global stormakt. Men hans styresett har skapt bekymring, da mange peker på en mer og mer anti-demokratisk holdning, spesielt rettet mot minoriteter i landet. Hindu-muslimske spenninger vil garantert prege valget i 2024, når over 800 millioner skal stemme i april/mai.
Storbritannias valg vil trolig skje til høsten. Landets regjerende konservative parti, som har hatt 13 år ved makten, ligger ikke godt an i meningsmålingene. Dystre økonomiske utsikter har bidratt til at Labour-partiet ligger best an i årets valg. Påvirkningsoperasjoner, en mangel på nasjonale ID-kort og valgfunksjonærer, samt en kamp mot feilinformasjon på sosiale medier, er bare en liten del av hva landet må håndtere fram til Rishi Sunak bestemmer seg for en endelig valgdato.
For første gang siden Nelson Mandela gikk fri og apartheidregimet tok slutt (for 30 år siden, i 1994) kan det regjerende partiet ANC miste sitt samlede flertall i Sør-Afrika. Den sittende presidenten Cyril Rapaphosa er anklaget for korrupsjon, og utfordrere som Den demokratiske alliansen og Economic Freedom Fighters forventes å gi ANC hard konkurranse. Nabolandene Mosambik, Botswana og Namibia skal også ha valg i år.
Betente områder
Taiwan hadde valg i januar, og Kina-kritikeren William Lai vant. Den nye presidentens tilnærming til Kina er ekstremt viktig, da Kina har truet øystaten gjentatte ganger med invasjon. Kina og Taiwan har vært adskilt siden 1949, og konflikten i Sør-Kina-havet øker stadig.
Iranske borgere går til valgurnene i mars. Landet har de siste årene vært preget av protester og en regjering som mister mer og mer legitimitet. Drapet på Mahsa Amini i 2022, en voldsom inflasjon, amerikanske sanksjoner, og finansiering av Hamas har tært på populariteten til Raisi og Khamenei.
Nabolandet Pakistan har allerede hatt valg, og de største partiene har blitt enige om å danne en koalisjonsregjering. Årets valg ble preget av flere utfordringer; den tidligere statsministeren Imran Khan ble fengslet, valgkampanjen opplevde flere militante angrep, og telefonnettet ble lagt ned under stemmegivningen.
Av andre land som så absolutt bør legges merke til er Venezuela (landet faller stadig dypere inn i kaos), Syria og Mali (landet har vært styrt av en militærjunta i snart fire år). Samt Tsjad og Senegal (valget ble denne måneden utsatt til desember 2024, noe som har skapt voldelige sammenstøt), Guinea-Bissau og Salomonøyene.
Krigsherjede Sør-Sudan, som opplevde et militærkupp i høsten 2021, skal også ha valg i år. FN har allerede advart at landet ikke er i stand til å holde frie, rettferdige eller sikre valg når folket skal stemme i desember. For Ukraina, et annet land preget av uro og konflikt, er valg egentlig på agendaen for 2024, men Zelenskiy har sagt at tidspunktet er litt uheldig. Den sittende presidenten har sagt at han ønsker å søke en ny periode, og er fortsatt veldig populær.
Europeisk kamp mot høyrepopulisme
Ukrainas europeiske naboer skal derimot til valgurnene, da 27 land skal stemme frem det neste EU-parlamentet. I tillegg har flere av de europeiske landene, deriblant Østerrike og Belgia, partier fra ytre høyre som ligger på topp i meningsmålingene. Land som Italia, Nederland og Ungarn har allerede høyrepopulistiske regjeringer, noe som vil påvirke EU-parlament-valget i juni.
I nordligere strøk har konservative Alexander Stubb allerede vunnet valget i Finland, og i varmere strøk forventer Kroatia, Tsjekkia og Slovakia valg senere i år.
Stabile, men sårbare
Hos verdens tredje største demokrati, Indonesia, startet den første runden av presidentvalget den 14. februar. Både K-pop, TikTok og katter er tatt i bruk – alt for å vinne ungdomsstemmene. Halvparten av de aktive velgerne er nemlig unge mennesker, med en tredjedel av velgere under 30 år. Ikke langt unna er Sør-Korea, hvor en politisk krise satt regjeringen i uorden; president Yoon Suk Yeols kone har blitt anklaget for feilaktig mottakelse av en designerveske (ja, virkelig).
Tunisia, landet som ofte trekkes frem som suksesshistorien fra Den arabiske våren, har også valg i år. Siden 2019 har landet vært styrt av president Kais Saied. Og siden 2021 har Saied kontrollert all utøvende makt, etter at han sparket statsministeren og oppløste nasjonalforsamlingen. Lav valgdeltagelse ga gjennomslag når landet fikk ny grunnlov i 2022.
I Bangladesh vant Sheikh Hasina, som har sittet ved makten i 15 år. Valget var preget av uro (for eksempel ble over 200 fra opposisjonspartiet fengslet rett før valget), og protestene har haglet i etterkant. Andre land, slik som Algerie, Rwanda, Jordan og Belarus går også til valgurnene i år. Det samme gjør klima-sårbare øystater, slik som Palau og Tuvalu (politisk ledelse på stillehavsøya kan avgjøre om Taiwan mister enda en kritisk alliert i Stillehavet, les mer her).
I Mexico er det på tide med en ny president, og landet vil høyst sannsynlig få en kvinnelig president i 2024. Både det regjerende Morena-partiet, samt opposisjonskoalisjonen, har nemlig utvalgt kvinnelige kandidater til vervet.
Politiske utstikkere
Og til slutt kan vi ikke ende før vi nevner noen politiske utstikkere. Nayib Bukele har arrestert nærmere 2% av befolkningen i El-Salvador, men ble likevel gjenvalgt nå i januar. I Nord-Korea økes militære demonstrasjoner, men analytikere er uenige om det er et tegn på valginnblanding eller om Kim Jong-un tenker å starte en krig.
Sørover, i Kambodsja, tok Hun Manet over presidentembetet fra sin far i fjor. Den tidligere presidenten Hun Sen hadde da tviholdt på makten siden 1985. Sen ble stadig beskyldt for å rydde motstandere av banen, slik som da han i 2023 arresterte opposisjonslederen og oppløste hele opposisjonspartiet. Kambodsja holder valg for senatet sitt senere denne måneden.
I Sentral-Asia er det valg i både Usbekistan og Aserbajdsjan. Parlamentet i Usbekistan holder valg i desember, litt over ett år etter at president Sjavkat Mirzijojev ble gjenvalgt for sju nye år. Seieren til Mirzijojev kom ikke overraskende på. Det var nemlig ingen opposisjon som stilte imot han. I Aserbajdsjan var det heller ingen konkurranse, og president Ilham Alijev ble gjenvalgt for en femte periode.
Blir det mer demokrati?
I tillegg til de ovennevnte landene er en rekke spennende valg som vi ikke har utdypet i denne artikkelen. Det betyr derimot ikke at disse valgene er mindre viktige enn andre.
For ordens skyld: I Afrika venter Ghana og Mauritania valg, mens Madagaskar og Mauritius føyer seg blant en rekke øystater slik som Den dominikanske republikk, Togo, Komorene, Maldivene, Island og Kiribati. Nordover, i Europa, skal Romania, Portugal, Moldova, Litauen, Nord-Makedonia, og verdens eldste republikk San Marino også holde valg i 2024. I grenselandet mellom Europa og Asia venter Georgia valg, sammen med de asiatiske statene Sri-Lanka, Mongolia og Bhutan. I Latin- og Sør Amerika er det Panama og Uruguay sin tur i 2024.
Og til slutt – noen visdomsord: En økende bekymring globalt er at demokratier som helhet faller mer og mer tilbake. Og truslene mot demokratiet er så absolutt reelle. Likevel er det slik at de fleste ønsker nok å leve i et demokrati. Selv om det å holde et valg ikke nødvendigvis betyr at prosessen vil være fri eller rettferdig og, selv om konseptet demokrati handler om mer enn bare valg, kan ikke land kalle seg demokratier uten valg. Valgåret 2024 er derfor ekstremt viktig.