Nyhetsåret 2023 startet med Forsvaret i fokus allerede den 2. januar, da NRK-serien «Klar til strid» ble lansert. Hele Norge fikk være flue på veggen på innsiden av Forsvaret – og interessen for den militære delen av vår statsmakt har ikke avtatt gjennom året. Under finner du derfor en oppsummering av Norges forsvar i 2023. Både de fine tingene, samt det som skapte kontrovers:
Rapporter, kommisjoner og råd
2023 var året for rapporter. Noen kom som forventet, noe de gjør hvert år, slik som Fokus 2023, Etterretningstjenestens årlige vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer. For å gjøre det enkelt har vi oppsummert alle trusselvurderingene til Norges tre «hemmelige tjenester» her. Forsvarsanalysen ble lagt fram i mars av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Den tegnet et dystert bilde over hvordan dyp og langvarig usikkerhet i Europa og verden preger rammefaktorene for Forsvaret.
Videre startet sommeren 2023 med en rekke kommisjoner. Forsvarskommisjonen mente at Norge ikke har en forsvarsevne som står i samsvar med utfordringsbildet, mens Totalberedskapskommisjonens rapport mente at det norske folk bør være bedre forberedt på kriser. Forsvarssjefens fagmilitære råd 2023 mente det hastet å styrke Forsvaret, anbefalte fem fokusområder, og nevnte at sannsynligheten for konflikt har økt. Vi oppsummerte rapporten i juni – den finner du her.
Donasjoner og innkjøp
Etter en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA i 2022, godkjente regjeringen omfattende amerikanske investeringer på Rygge i 2023. Prosjektet på 2 milliarder kroner er knyttet til mottak av amerikanske kampfly, og infrastrukturen vil også være tilgjengelig (med unntak av lagerhallene) for norske og allierte styrker.
Donasjoner
I januar kom beskjeden om at 10.000 moderne, langtrekkende artillerigranater hadde blitt sendt til Ukraina. En annen viktig donasjon kom da Norge i september sendte 51 beltevogner til landet av typen kalt NM199 (internasjonalt kalt M548). Beltevogner gir styrker på slagmarken en essensiell fordel når de rykker fremover i terrenget, sa NRK. I 2023 har Norge også donert NASAMS luftvern, stridsvogner, F-16 kampfly, militære ambulansebusser, luftvernmissiler og mineryddingsutstyr.
Innkjøp
Året startet med en pressekonferanse med forsvarsministeren, statsministeren og finansministeren. Temaet var et innkjøp på 54 stridsvogner fra Tyskland, av typen Leopard 2A7. De første stridsvognene vil bli levert i 2026.
I mars besluttet Regjeringen å kjøpe nye maritime helikoptre, nemlig seks Seahawk-helikopter (første leveranse er ventet på plass i 2025). Totalrammen for innkjøpet endte på 12 milliarder kroner. Måneden etter var hele Kystvakten utstyrt med undervannsdroner av typen Blueye X3. Samme måned kom det største beslaget noensinne av kokain på Vestlandet; Kystvakten, Tolletaten og politiet beslagla over 100 kilo kokain fra et lastefartøy fra Sør-Amerika.
Styrket beredskap
Mye spennende dukket opp i 2023 som et resultat av et ønske om å styrke Norges forsvarsevne.
En ny og avansert radar, utviklet av Kongsberg Gruppen og FFI, ble nevnt i mai. Radaren kan detektere dronetrusler både enkeltvis og i sverm, og kan kobles til både våpensystemer og kritisk infrastruktur. Et nytt radaranlegg i Ringerike (ferdigstilt i 2025) fikk også en forside i NRK. Radaranlegget blir det første anlegget i en ny radarkjede på åtte anlegg som skal bygges over hele landet. Forsvaret skal investere 8 milliarder i anleggene.
I snitt blir det levert seks F-35 fly i året til kampflybasen på Ørlandet. Sommeren 2023 kom nyheten om at Norges første skvadron for de nye jagerflyene hadde nådd full størrelse. Innen 2025 er nok én skvadron blitt til to. Støyen fra F-35 nådde derimot retten i april, da hundrevis av grunneiere gikk til massesøksmål mot staten. Dommen finner du her.
Sommeren opplevde også et krigsskudd. Sjøforsvaret testet nemlig sitt hovedvåpen innen maritim overflatekrigføring, et missil kalt Naval Strike Missile (NSM), i løpet av juni. Forrige gang Sjøforsvaret testet et missil var i 2019. En variant av NSM kalt Joint Strike Missile (JSM), utvikles for bruk fra F-35 Lightning II. I februar ble et prøvedropp av missilet fra F-35A vellykket gjennomført i ørkenen på Edwards Air Force Base i USA.
På økonomisiden la statsministeren ut en plan i mai om hvordan Norge skal nå to prosent-målet til NATO innen 2026. Rundt et halvt år senere offentliggjorde forsvarsministeren at regjeringen ønsker å bevilge 150 millioner kroner til militær satsing på romfart ved Andøya Spaceport.
I november besluttet regjeringen å styrke Forsvarets beredskap (dette gjorde de også før fullskalainvasjonen av i Ukraina i 2022, og regjeringen har siden styrket Forsvaret flere ganger.)
Interne endringer
2023 var også et år for mange interne endringer i Forsvaret. Sjefen for Luftforsvaret ble flyttet til Bodø, HV-17 flyttet til Alta, og Luftforsvaret åpnet sitt nye skolesenter på Værnes. Av sjefsskifter ble flaggkommandør Oliver Berdal ny sjef for Sjøforsvaret, generalmajor Ingrid Margrethe Gjerde overtok jobben som sjef for Forsvarsstaben, og viseadmiral Rune Andersen tok over som sjef FOH.
Året startet med rapporter om at 150 soldater fra militærleiren Skjold hadde, av ukjente grunner, blødd neseblod i løpet av én måned. En kjent problematikk med dårlige bygningsmasser og gamle kaserner ble trukket frem, men når året var omme kunne ikke Forsvaret peke ut én konkret grunn til plagene på Skjold. Inneklima på Forsvarets kaserner har lenge vært diskutert.
Nye systemer for elektronisk krigføring ble testet ut i Indre Troms i august. Høsten så også en styrking av Heimevernet med hele 172 millioner, og et forslag til en ny pensjonsordning skapte overskrifter mot slutten av året.
Kulturendringer
På samenes nasjonaldag ble en samisk undervisningspakke introdusert, som skal gi ansatte i Forsvaret i Finnmark en økt forståelse og kunnskap om samisk historie, dagligliv, forebygge samehets og fremme mangfoldet i Forsvaret. Allerede ved lanseringen ble den tatt i bruk på Garnisonen i Sør-Varanger.
Som en følge av nyhetene som dukket opp i 2022 knyttet til seksuell trakassering i Forsvaret, fikk Forsvaret en rekke forsider i 2023 også. I mai ble generalmajor Elisabeth Michelsen ansatt for å takle problemet, og i juni innrømmet hun at tiltakene de har satt inn ikke har hatt god nok effekt.
Språkbruk i sanger har blitt endret på, deriblant avdelingssangen til Panserbataljonen, som hele Norge fikk høre på serien «Klar til strid». Senere, når tusenvis av nye rekrutter startet rekruttperioden sin i august, fikk de alle et nytt utdanningsprogram i Forsvaret. Faget «profesjon» ble lagt til de fem basisferdighetene.
Kulturendringer i Forsvaret skal ha vært diskutert helt siden den første MOST-undersøkelsen i 2018.
Internasjonalt samarbeid
I Norge
Sju kontingenter med ukrainske soldater kom til Trøndelag i løpet av året, der de ble trent opp av Heimevernet. I mars opplyste den britiske marinen at de skal flytte inn i en leir i Troms, en ideell plassering for å avskrekke trusler i området. Leiren, som ble overtatt fra nederlenderne, huser nå rundt tusen britiske kommandosoldater og skal etter planen drives i ti år.
Øvelsene Joint Viking og Joint Warrior fant sted samme måned, med 20 000 norske og allierte soldater som øvde på å forsvare Norge. Øvelsene kan du lese mer om her. En måned senere, mellom april og mai, pågikk øvelsen Dynamic Mongoose 2023, der NATOs allierte tok del i ulike oppgaver i havområdene mellom Norge og Island.
Luftøvelsen Arctic Challenge fant sted i mai og juni, der 14 land samt NATO deltok. Arctic Challenge har blitt arrangert annethvert år siden 2014, og er en del av det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. En marineøvelse, i tillegg til rakettskyting fra Andøya Space, ble varslet i samme tidsrom. Skarpskytingsøvelsen gikk under navnet Formidable Shield og hadde 13 nasjoner som sammen trente på missilvern.
Utenfor Norge
I utlandet har Norge også vært aktive. Starten av 2023 ble travel for Forsvarets luftevakueringsgruppe, som hjalp til med evakuering av pasienter fra Ukraina og jordskjelvkatastrofen i Tyrkia. Forsvaret har hatt nærmere 150 soldater i den flernasjonale NATO-styrken i Litauen kalt Enhanced Forward Presence, som du kan lese mer om her. Operasjon Interflex har pågått gjennom året, i tillegg til en rekke andre norske bidrag verden over som du kan lese mer om her.
(Se her for internasjonale bidrag i 2024.)
I desember ble en ny koalisjon for oppbygging av Ukrainas sjøforsvar lagt frem. Der kom det fram at Norge og Storbritannia skal lede samarbeidet, som skal vare helt til 2035. Dette er første gang Norge tar ledelsen av en internasjonal koalisjon på denne måten. Norges bidrag vil innebære både personell, materiell og opplæring.
Store besøk
Året startet med at Forsvarets øverste krigsherre, Hans Majestet Kongen, besøkte grensesoldatene i mars. Forrige besøk var i 1969, altså 54 år siden. Garnisonen i Sør-Varanger utgjør NATOs nordligste styrke, og utdanner 600 soldater hvert år.
Norge opplevde den amerikanske sjarmen på nært hold da USS Gerald Ford kom på besøk i mai. Oslo ble vertskap i kun noen dager, før verdens største krigsskip seilte videre for å trene sammen med norske jagerfly. Av andre amerikanske besøk opplevde Tromsø både atomubåter og kystvaktskip i sine havner gjennom året.
I august kom det amerikanske bombeflyet Northrop B-2 Spirit på besøk for å gjennomføre samtrening med norske styrker. Flyet kan frakte atomvåpen, og har aldri landet på fastlandet i Europa før.
Måneden etter var alle forsvarssjefene i hele NATO på besøk i Oslo, da Norge var vertskap for alliansens militærkomites årlige konferanse. Sist Norge var vertskap var i 1998. Forsvaret har en fin samleside med all info rundt konferansen, den finner du her.
Høydepunkter og avskjeder
Av avskjeder tok vi i juni farvel med Forsvarets P-3 Orion overvåkningsfly, som i 54 år har vært Norges øyne fra luften. De blir erstatt av P-8 Poseidon. I desember ble Sea-King helikoptrene, som Redningshelikoptertjenesten (driftet av Luftforsvaret) har brukt siden 1972, pensjonert. Gjennom 50 år har de reddet nærmere 50 tusen mennesker i nød.
Brigade Nord feiret 70 år den 1.september 2023. Les mer om Norges eneste brigade her.
Et stort høydepunkt var da norske F-35 landet på en motorvei for første gang, dog ikke hjemme, men hos naboen vår Finland. Likevel er det et gjennombrudd for Forsvaret, og et eksempel på det sterkere samarbeidet mellom landene i Norden.
Og til slutt, la meg avslutte med et høydepunkt som kom i november, da vi fant ut at Norge endelig har fått sin første kvinnelige jagerflypilot på 30 år. For forfatteren selv er dette noe jeg gjerne vil trekke frem. I fare for å ikke gjenta det amerikanske marinekorpsets slagord (det gjør jeg heller i neste avsnitt), skal jeg istedenfor gjenbruke ordene til Amanda Berg Schjelderup;
Økt mangfold gir økt operativ evne.
Forsvaret i 2023 har hatt en vanskelig balansegang mellom det å improvisere i et Europa i krig, tilpasse seg en ny verdensorden, og å overvinne en ukultur internt. Arbeidet fortsetter inn i 2024. Og det blir en styrkeprøve. Men, styrketester er jo Forsvaret kjent med – så kanskje alt løser seg til slutt.