Trender i krig og konflikt

Ser vi på den delen av historien som er dokumentert gjennom skriftlige kilder, har det ifølge Chris Hedges’ bok What Every Person Should Know About War kun vært fred i 268 av de siste 3400 årene. Det tilsvarer omtrent åtte prosent av historien. Det faktiske tallet er trolig enda lavere, ettersom «fred» her defineres som fravær av krig med over 1000 drepte per år. Med andre ord kan det også i disse årene ha forekommet mindre konflikter og voldelige hendelser. Dette viser at krig og konflikt i stor grad har vært en vedvarende og uunngåelig del av menneskets historie.

Krigføring har gjennomgått store endringer gjennom historien. I første halvdel av 1900-tallet ble krigene langt mer brutale og dødelige, drevet fram av ny teknologi og moderne våpensystemer. Til sammen mistet minst 108 millioner mennesker livet i første og andre verdenskrig. Etterkrigstiden førte til opprettelsen av institusjoner og avtaler som skulle forebygge framtidige storkonflikter. På 1990-tallet begynte det å komme tegn til at verden gikk i en mer fredelig retning. Antallet kriger og krigsrelaterte dødsfall falt utover på 2000-tallet, og i en periode kunne det virke som om verden faktisk var blitt et fredeligere sted.

De siste årene har vi imidlertid sett en urovekkende trend. Vision of Humanity publiserer årlig Global Peace Index, der de ser på hvor (lite) fredelig verden er. I følge deres rapport for 2023 har verden blitt mindre fredelig, og det gjennomsnittlige nivået av global fred er forverret for det niende året på rad.

Krig

Krig defineres gjerne som en væpnet konflikt mellom to eller flere parter. De ulike partene kan være for eksempel stater, befolkningsgrupper, stammer, terrorgrupper eller lignende. Spørsmålet om når en væpnet konflikt går over til å defineres som krig, er likevel ikke helt klart.

Mange forskningsmiljøer klassifiserer konflikter ut ifra antall drepte per år. En typisk definisjon på krig er at flere enn 1000 mennesker blir drept i løpet av et år i en væpnet konflikt. Dersom det er færre en 1000, snakker vi gjerne om en konflikt.

Mellomstatlig krig

Krig mellom to eller flere stater.

Borgerkrig

Krig mellom parter fra samme land. Det finnes ulike former for borgerkrig.

Nasjonale borgerkriger er krig mellom regjeringen i en stat og en organisert gruppe av befolkningen. Her er målet kontroll over statsmakten.

Regionale borgerkriger foregår mellom regjeringen og en organisert gruppe av befolkningen, eller to eller flere organiserte grupperinger i samme land. Her er målet kontroll over lokale styresett eller total løsrivelse fra en større enhet, som for eksempel å danne en uavhengig stat.

Internasjonaliserte borgerkriger er kriger der eksterne stater eller grupper involverer seg i konflikten på ulike måter.

Uppsala Conflict Data Program (UCDP) har laget flere oversikter over trender og utvikling i krigføring. Dersom man tar for seg all væpnet konflikt der minst én stats styresmakter er involvert, og over 25 mennesker er drept per år, har det vært minst 259 væpnede konflikter i verden siden slutten på Den andre verdenskrig.

Dersom man studerer disse konfliktene litt nærmere, blir flere trender tydelige. For det første har det vært en endring i type kriger. Nær halvparten av konfliktene i årene rett etter Den andre verdenskrig var mellom stater eller kolonikriger. Mellomstatlige kriger har vi sett gradvis færre av, og kolonikriger forsvant fullstendig på midten av 1970-tallet. Dette skyldes i all hovedsak FNs resolusjon om avkolonisering i 1960, som ga de tidligere koloniene selvstendighet. Parallelt med nedgangen i mellomstatlige konflikter og kolonikriger, har det vært en kraftig økning i antall borgerkriger.

En annen tydelig trend, er at det har vært en jevn oppgang i antall væpnede konflikter etter 1946. I løpet av det første tiåret etter slutten på Den kalde krigen falt imidlertid antall konflikter med over 60 %, men de siste årene har tallet igjen krøpet oppover.

Færre dør i krig

Man skulle kanskje tro at et høyere antall konflikter ville føre til flere drepte, men det har vist seg at dette ikke alltid stemmer. Til tross for at det var relativt få væpnede konflikter mot slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet, var disse blant de mest dødelige verden har sett. Antallet drepte som følge av krig nådde en topp tidlig på 1950-tallet, blant annet som følge av den kinesiske borgerkrigen og Koreakrigen. Siden den gang har dødstallene knyttet til væpnet konflikt falt kraftig.

At færre mennesker blir drept i krig og konflikt i dag kan forklares av flere faktorer. For det første har utviklingen av presisjonsvåpen gjort det mulig å ramme militære mål mer nøyaktig og dermed redusere sivile tap. I tillegg har det skjedd en utvikling i internasjonale normer og lover, som i større grad vektlegger beskyttelse av sivile og begrensning av unødig vold i krig.

Legevitenskapen har også kommet mye lengre. Man klarer derfor å redde flere av de som blir såret i krig enn tidligere. Videre er dagens kriger ikke totale kriger på samme måte som for eksempel de to verdenskrigene, der hele befolkningen og samfunnet for øvrig ble mobilisert til krigsinnsats. Krig fører likevel til alvorlige humanitære kriser verden over.

Krigføringsmetoder

Metodene for krigføring har gjennom tidene hatt flere revolusjoner. Oppfinnelsen av krutt markerte den første store overgangen. De siste 70 årene har det skjedd en voldsom utvikling på svært kort tid. Dette henger sammen med den teknologiske revolusjonen vi har vært vitne til.

Fra 1980-tallet beveger vi oss over i det vi kaller moderne krigføring, som først og fremst kjennetegnes av at informasjonssamfunnet begynner å påvirke militærdoktriner. Selv om våpnene i all hovedsak er de samme som tidligere, har bruken endret seg ettersom teknologien har utviklet seg.

Etter slutten på Den kalde krigen har de fleste land redusert forsvarsbudsjettene kraftig. Tapstoleransen både for sivile og for egne soldater er også lav. Disse faktorene gjør at det legges stor vekt på å bruke moderne teknologi som datamaskiner, droner, sensorer, satellittnavigasjon, overvåkningssatellitter og presisjonsvåpen, for å skaffe seg informasjonsoverlegenhet og unngå tap. Vi ser nå et økende fokus på forsvar i møte med en mer ustabil verden, blant annet gjennom NATOs nye mål om at medlemslandene skal bruke 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet.

Hybrid krigføring

Hybrid krigføring har blitt et trendord i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Hybrid krigføring kjennetegnes av at den kombinerer tradisjonelle og ikke-tradisjonelle krigsvirkemidler. Her kan man for eksempel ta i bruk en kombinasjon av ulike politiske-, militære-, sivile-, og informasjonsvirkemidler.

Med utviklingen av hybrid krigføring, har også slagmarken endret seg. Krigen utspiller seg ikke lenger kun på land, i sjøen eller luften, men også på det politiske og diplomatiske plan, innenfor kulturlivet, informasjonssfæren og cyberrommet. Informasjon og propaganda har derfor blitt enda viktigere virkemidler.

I den siste rapporten fra PRIO angående trender i væpnet konflikt, opplever verden nå en økning i vold som ikke har vært sett siden tiden etter andre verdenskrig. 2024 markerte en dyster milepæl: det høyeste antallet statlige væpnede konflikter på over syv tiår. At antall konflikter går opp, påvirker naturligvis også hvor fredelig verden er.

I følge Vision of Humanity har fredeligheten i verden forverret seg det siste året. Dette skjer i stor grad som følge av konflikter i Sahel-regionen i Afrika, Talibans maktovertakelse i Afghanistan, den russiske invasjonen i Ukraina samt Israels krigføring på Gaza. Landene som rangeres som de minst fredelige i verden, er også land som har vært offer for brutale kriger i flere år, nemlig Afghanistan, Jemen, Syria, Sør-Sudan og Kongo. Grunnlaget for nye kriger legges ofte mens en krig pågår. Det betyr at land som rammes av krig, ofte står i fare for å havne i nye konflikter. Når krig først bryter ut, viser det seg å være vanskelig å oppnå varig fred.

Ifølge PRIOs siste analyser er det globale sikkerhetsbildet ikke i bedring – det er i ferd med å fragmenteres. Uten et vedvarende internasjonalt engasjement vil risikoen for sivile, regional stabilitet og den internasjonale orden bare øke.