Opptøyer i Kasakhstan

Etter de verste opptøyene i det uavhengige Kasakhstans 30-årige historie, har situasjonen endelig roet seg. Myndighetenes informasjonsmonopol gjorde det imidlertidig vanskelig å vite hva som egentlig skjedde. Hva var bakteppet for den politiske uroen og hvorfor dukket plutselig russiske styrker opp i Kasakhstans gater?

Folkemengder protesterer i Aktobe
Demonstranter marsjerer på det sentrale torget i Aktobe, 4. januar 2022. Foto: Esetok/Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0).

Som det niende største landet i verden, grenser Kasakhstan både til Europa i sør, Russland i nord og Kina i øst. Landet er en suksesshistorie midt i hjertet av Sentral-Asia, og har den største økonomien av de sentralasiatiske landene. Mye av rikdommen kommer fra funn av store olje- og gassreserver på starten av 2000-tallet. Likevel, miljøproblemer fra sovjettiden og manglene menneskerettigheter danner grunnlaget for det autoritære regimet vi kjenner i dag. Ledet av president Kassym-Jomart Tokajev har republikken blitt Sentral-Asias store balansekunstner mellom øst og vest.

Fra fredelige til voldelige protester

Det var en av de aller første dagene i 2022 da fredelige demonstrasjoner oppstod i gatene vest i Kasakhstan. Protestene spredte seg raskt til landets største by, Almaty, og ikke lenge etter dette startet de voldelige sammenstøtene. Grupper av menn la beslag på flyplassen og stormet regjeringsbygninger. Samtidig møttes tusenvis av demonstranter i gatene for å protestere mot myndighetene. President Tokajev var raskt ute med å varsle unntakstilstand i hele landet, og internett ble stengt ned like etterpå.

En pansret CSTO vogn i Kasakhstan
Russiske fredsbevarende styrker ved Almaty internasjonale flyhavn i Kasakhstan. Foto: Ministry of Defense of the Russian Federation/ Mil.ru (CC BY 4.0).

Utover uken ble det åpenbart at skildringer fra øyevitner ikke stemte overens med situasjonsbeskrivelsen til myndighetene. Mens ordet spredte seg om at opptøyene skyldtes høye drivstoffpriser, hevdet Tokajev at «terroristgjenger» stod i spissen for demonstrasjonene. Med slik ordbruk ba presidenten om hjelp fra Den kollektive sikkerhetspakten (CSTO) for å stabilisere situasjonen i landet.

Russisk-ledet militærallianse

CSTO er en kollektiv sikkerhetsorganisasjon mellom Russland, Kasakhstan og de fire tidligere sovjetiske statene Hviterussland, Armenia, Kirgisistan og Tadsjikistan. Kort tid etter Tokajevs anmodning om bistand, dukket det opp russiske soldater i Almatys gater. Det russiske forsvarsdepartementet meldte at Russland brukte over 70 fly til å fly inn fredsbevarende styrker til Kasakhstan. Samtidig nådde en lang rekke meldinger internasjonale medier, om bl.a. pansrede kjøretøy i gatene, tusenvis av arrestasjoner, samt sammenstøt mellom demonstranter og politi som førte til både skadde og drepte.

CSTO lederne møtes den 8 november 2018 i Nur-Sultan
Lederne møtes for et CSTO møte i Nur-Sultan, Kasakhstan, i 2018. Foto: The Presidential Press and Information Office/Kremlin.ru (CC BY 4.0).

Etter én uke med uro, ba Tokajev de militære styrkene om å skyte mot opprørerne uten forvarsel. Han hevdet at ekstreme grupper med trening fra utlandet stod bak protestene i hjemlandet. Noen dager senere hevdet presidenten at landets regjering hadde blitt utsatt for et kuppforsøk. Russlands president, Vladimir Putin, omtalte den siste ukens hendelser som «internasjonal terror».

En konflikt med usikkert opphav?

For mange kasakhere forblir bakgrunnen for urolighetene den siste uken like grumsete som tåken Almaty, voldens sentrum, var omsluttet av på samme tid. Folk var nektet tilgang til nøyaktig informasjon, ettersom frysingen av internettet lukket omverdenen ute. I etterkant viser det seg at grunnen bak protestene var en økning i drivstoffpriser, samt misnøye med myndighetene.  

Mange har spekulert i om at fortvilelsen over å ikke lenger klare å betale for drivstoff, blandet med ungdommer som i misnøye med det totalitære regimet søker en framtid med flere muligheter og mer valgfrihet, traff en nerve i befolkningen. Det er heller ikke usannsynlig at det som startet som fredelige demonstrasjoner kan ha blitt infiltrert av ulike grupper underveis. Disse gruppene kan ha benyttet anledningen til å fremme egne interesser. I tillegg kan den eskalerende volden i opptøyene ha vært en reaksjon på overdreven maktbruk fra både sikkerhetsstyrker og politi.

En annen mulig forklaring på de plutselige opptøyene er konflikter innenfor den kasakhstanske eliten. Hele uken har det versert mistanker om at de første protestene kan ha blitt brukt av landets politiske elite for å fremme sine egne agendaer. Arrestasjonen av Karim Masimov, sjefen for sikkerhetstjenestene og tidligere statsminister i Kasakhstan, har forsterket denne teorien. Det er ikke gitt noen detaljer om hva Masimov skal ha gjort, men han er under mistanke om forræderi.

Nazarbayev sitter i en gullstol foran et kasakhstansk flagg
Kasakhstans mangeårige president Nursultan Nazarbayev. Foto: President of Russia (CC BY 4.0).

Storpolitisk spill

Et annet scenario er en økende spenning mellom Tokajev og Nursultan Nazarbajev, den tidligere presidenten som styrte landet fra 1991 til 2019. Midt under opptøyene kunngjorde Tokajev at Nazarbajev skulle bli fjernet som leder av landets sikkerhetsråd, uten å si om det var med eller uten den tidligere presidentens godkjenning. Tokajev fordømte raskt alle rykter rundt avgjørelsen, mens Nazabajev selv har vært taus under den mest dramatiske uken i det unge landets historie.

Nazarbajevs taushet under opptøyene har vært overraskende fra en politiker som har personifisert Kasakhstan de siste tre tiårene. Da han trakk seg i 2019 ble den nye hovedstaden omdøpt til Nur-Sultan i hans ære, og under Nazarbajevs styre var landet i lang tid et mer annerledes autokrati enn de andre post-sovjetiske, sentralasiatiske nasjonene. Dette til tross for at mange vanlige mennesker levde i fattigdom under hans styre, mens en liten elite ble enormt velstående.

Utenfor landet hadde nemlig Nazarbajev et positivt rykte, til tross for de demokratiske manglene, delvis på grunn av de lukrative mulighetene for vestlige virksomheter som landet ga. Han var en balansekunstner, spesielt innen utenrikspolitikken med Russland og Kina.

Konsekvenser

Stormaktspolitkken slo ganske raskt inn også denne gangen. Da opptøyene nådde nye høyder av vold, advarte amerikanske myndigheter russiske styrker mot å begå menneskerettighetsbrudd. Ikke lenge etter meldte USA også at de ville følge med på om russiske styrker utførte handlinger som kunne lede kasakhstanske institusjoner under russisk kontroll. Med dette trakk Biden-administrasjonen tydelige linjer til konflikten i Ukraina. Dette føyer seg inn i rekken av eksempler på hvordan rivaliseringen mellom Russland og USA påvirker andre stater.

I en tid der hovedfokuset for Putin er på grensen med Ukraina, virker en langvarig russisk tilstedeværelse i Kasakhstan usannsynlig. Likevel kan landets plutselige politiske uro ha viktige konsekvenser for russisk innenrikspolitikk:

Uavhengig av opptøyenes endelige utfall vil bildene fra byen Taldykorgan, der en statue av Nazarbajev ble revet ned og en folkemengde sang «Gamle mann, ut!», fundamentalt endre arven den tidligere presidenten håpet på. Dette gjør at Russlands myndigheter kanskje vil konkludere med at selv en administrert overgang er farlig. Resultatet av dette kan være at russiske sikkerhetsstyrker må forsterkes, skal Putin tre trygt til side når hans nåværende periode ender i 2024.

Tokajev og Putin sitter ved siden av hverandre
Russlands president Vladimir Putin med Kasakhstans president Kasym-Zhomart Tokayev. Foto: The Presidential Press and Information Office/Kremlin.ru (CC BY 4.0).

For Kasakhstan er nok den sanne betydningen av forrige ukes hendelser innenrikspolitisk. President Tokajev har sagt at de russiske CSTO soldatene skal trekke seg tilbake denne uken. Graden av misnøye blant den kasakhstanske befolkningen fremover vil nok avhenge av hvordan regjeringen tar tak i problemstillingene som ligger til grunn for volden. Tokajev har allerede fryst prisen på gass, så det eneste som gjenstår nå er å adressere republikkens mangler.  

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.