Én av FNs viktigste oppgaver er å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, samt å bevare menneskerettigheter. Hvordan har FN respondert til krigen i Ukraina så langt, og hvorfor får de ikke gjort mer for å hindre fortsettelsen av krigen?
FNs generalforsamling har vedtatt flere viktige resolusjoner siden Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022. Resolusjonene har blitt vedtatt under såkalte spesialsesjoner, der alle medlemsstater blir kalt inn på kort frist som følge av en uventet hendelse. Generalforsamlingens vedtak er imidlertid ikke bindende overfor medlemsstatene. Forsamlingen fungerer mer som et forum for diskusjon, der resolusjonene skal bidra til blant annet standard-setting og styrking av folkerettslige prinsipper.
Den 2. mars ble den første resolusjonen vedtatt. Forsamlingen fordømte sterkt den russiske invasjonen av Ukraina, og krevde at Russland skulle «trekke umiddelbart, fullstendig og betingelsesløst tilbake alle sine militære styrker fra Ukrainas territorium». Slike resolusjoner krever minst 2/3 flertall for å bli vedtatt. Dette kravet ble oppfylt ved at 141 stater stemte i dens favør. Belarus, Nord Korea, Eritrea, Syria og Russland valgte å stemme imot, mens 35 medlemmer avsto fra å stemme. Kina var blant de som avsto.
I den ellevte spesialsesjonen den 24. mars, ble en annen viktig resolusjon vedtatt. Her var hovedfokuset å fordømme krigens grove humanitære konsekvenser, samt å kreve tilgang og beskyttelse til de mange humanitære organisasjonene som ønsket seg inn i Ukraina. I denne runden stemte de samme fem statene imot, mens 38 valgte å avstå. I april, rundt en måned senere, stemte Generalforsamlingen også for at Russland skulle suspenderes fra FNs menneskerettighetsråd. Dette skapte stor kritikk fra Kina, blant andre. Stormakten beskrev beslutningen som å helle «bensin på bålet», og advarte at det kunne få store konsekvenser for FNs styringssystem mer generelt.
Et mislykket forslag
Sør-Afrikas faste representant til FN, Mathu Joyini, var blant de som stemte imot den humanitære resolusjonen som ble vedtatt den 24 mars. Joyini mente at resolusjonen ikke prioriterte den humanitære situasjonen i Ukraina, men heller reflekterte de geopolitiske målene til visse unevnte medlemmer. Joyini foreslo derfor en alternativ resolusjon. Denne ble møtt med stor støtte fra de fleste stater som heller ikke stemte for forgjengeren. Resolusjonen oppnådde imidlertid aldri flertall.
Resolusjonen fikk navnet «Humanitarian situation emanating out of the conflict in Ukraine». Dette i motsetning til sin forgjenger som het «Humanitarian consequences of the aggression against Ukraine». Hovedpoenget var at resolusjonen ikke skulle nevne eller referere til Russland eller Russlands rolle i krigen.
Ukrainas faste representant til FN, Sergiy Kyslytsya, reagerte sterkt til Sør-Afrikas forslag. Han oppfordret alle delegasjoner til å avvise det, og kalte det for «fresh paint on the mouldy rotten structure of the Assembly, where the paint isn’t actually paint but the blood of Ukrainian children, women and defenders.»
Russisk vetorett
I motsetning til Generalforsamlingen, har FNs sikkerhetsråd foreløpig ikke vedtatt noen resolusjoner som omfatter krigen i Ukraina. Dette er forårsaket for det meste av Russlands bruk av vetoretten sin. Det er nemlig slik at alle de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet – ofte kalt for «the Big Five» eller «P5» – har vetorett. Én eneste veto kan derfor stanse enhver resolusjon som blir lagt frem i rådet.
Russland brukte sin veto for første gang siden invasjonen av Ukraina, mot en resolusjon som ble lagt frem den 26. februar 2022. Resolusjonen krevde at Russland umiddelbart skulle stanse sitt angrep mot Ukraina og trekke tilbake alle troppene sine. Den fikk 11 av 15 stemmer i rådet, men russisk veto stanset endelig vedtak.
Vetoretten ble brukt igjen den 30. september 2022. Da stemte Sikkerhetsrådet over en resolusjon som adresserte de ulovlige russiske folkeavstemningene som ble holdt i Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizhzhya. Resolusjonen oppfordret alle stater til å ikke anerkjenne folkeavstemningene som gyldige. Den oppfordret også Russland igjen til «umiddelbart, fullstendig og betingelsesløst å trekke tilbake alle sine militære styrker» fra ukrainsk territorium.
Russlands faste representant til FN, Vasily Nebenzya, responderte til resolusjonen ved å beskrive den som en «provokasjon» fra Vesten som var ment til å tvinge Russland til å bruke sin veto. Nebenzya påstod at borgerne i de fire annekterte ukrainske regionene hadde vist «overveldende» støtte til folkeavstemningene. Han uttalte ytterligere at de hadde gjort «et informert og fritt valg» om å bli en del av Russland.
Et handlingslammet Sikkerhetsråd?
Vetoretten har gjort at Sikkerhetsrådet i liten grad har kunnet utføre sine oppgaver de siste årene. Mangel på respons fra FNs viktigste beslutningsorgan i krisetid, er derfor ingen ny problemstilling fra krigen i Ukraina.
I senere tid har det ikke vært så lett for «the Big Five» å bli enige. Dette grunnet både økt spenning og rivalisering blant stormaktene, samt hvor lite disse statene har til felles. USA, Storbritannia og Frankrike er vanligvis enige på sin side, mens Kina og Russland ofte finner seg til enighet på den andre siden. På hver side har statene ulike ideologier, politiske styreformer og historier, samt sikkerhets- og geopolitiske interesser og utfordringer.
Når medlemmene sjeldent klarer å bli enige, blir vetoretten ofte brukt. Sikkerhetsrådet kan derfor på mange måter sies å være handlingslammet om dagen. Et handlingslammet Sikkerhetsråd begrenser FNs rolle og innflytelse i særlig internasjonal fred og sikkerhet, betydelig. Sikkerhetsrådet er nemlig FNs eneste bindende beslutningsorgan for konfliktløsning. I tillegg er én av rådets viktigste oppgaver nettopp å hindre at det brytes ut væpnet konflikt rundt omkring i verden.
Gitt denne problemstillingen har det vært en god del debatt de siste årene rundt hvorvidt vetoretten bør fortsatt gjelde. Utfordringen her er ironisk nok at en eventuell endring i vetoretten, vil kreve enighet i Sikkerhetsrådet for å bli vedtatt.