Midt i den anspente situasjonen mellom Russland og Ukraina fremmer Putin sitt ønske om en ny europeisk sikkerhetsarkitektur. Han krever at NATO skal stenges for nye medlemmer. Våre naboland Sverige og Finland oppfatter situasjonen truende og mobiliserer forsvaret. Kan Putins krav ha motsatt effekt av hva han ønsker, og bidra til å fremskynde et svensk og finsk NATO-medlemskap?
Rett før jul la Russlands president Vladimir Putin fram sine krav om en ny europeisk sikkerhetsarkitektur. Ikke bare ville han at NATO skulle garantere at alliansen ikke skulle ta inn flere medlemsland, men de skulle også trekke ut alle styrker og våpen fra medlemsland som har tiltrådt alliansen etter 1997. Det vil i praksis si at omtrent halve alliansen, totalt 14 land, skulle omfattes av «forbudet». Ingen av de øst-europeiske medlemslandene, inkludert de baltiske landene, skulle kunne ha NATO-styrker på sitt territorium, om Putin skulle få gjennomslag for sine krav. Disse kravene er naturligvis ikke akseptable for NATO.
Medlemskap i NATO
Article 10 in the NATO treaty:
«The Parties may, by unanimous agreement, invite any other European State in a position to further the principles of this Treaty and to contribute to the security of the North Atlantic area to accede to this Treaty.”
Artikkel 10 i NATO-traktaten slår fast at alliansen er åpen for europeiske stater som ønsker å bidra til den kollektive sikkerheten. Det er opp til søkerlandet selv å fremme sin interesse for medlemskap, og landet må gjennom en såkalt MAP – Membership Action Plan – før de kan tas opp i alliansen. Alle eksisterende NATO-medlemmer må dessuten være enige om å ta inn et nytt medlem, da alle NATO-avgjørelser er basert på konsensus.
Etter Den kalde krigens slutt i 1991 har NATO hatt flere utvidelsesrunder. Polen, Tsjekkia og Ungarn var i 1999 de første av de tidligere Warszawapakt-landene som kom inn. Deretter fulgte den største utvidelsesrunden i 2004. Da ble hele syv land, Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia ønsket velkommen i samlet tropp. Siden da har også en del av landene på Balkan tiltrådt alliansen; Albania og Kroatia i 2009, Montenegro i 2017 og Nord-Makedonia i 2020.
Sverige og Finland har vært aktive samarbeidspartnere med NATO i Partnerskap for fred-programmet. De har også sendt styrkebidrag til de fleste operasjoner i NATO-regi og undertegnet en vertskapsavtale med NATO (såkalt Host Nation Support). Ingen av landene har søkt medlemskap i NATO, selv om de etter alle solemerker ville blitt tatt opp uten problemer. Både Sverige og Finland fyller med god margin de kravene NATO setter til nye medlemsland. Nå stiller mange seg spørsmålet om Russlands harde retorikk vil påskynde nye NATO-debatter i våre naboland.
Russiske trusler
Det er selvsagt Ukraina som står øverst på den russiske agendaen for øyeblikket. De framsatte kravene favner imidlertid bredt, også i våre umiddelbare nærområder. De nordiske landene har et aktivt samarbeid med Baltikum, særlig rundt sikkerheten i Østersjøen. Det er ingen tvil om at de baltiske landene, som alle er NATO-medlemmer, ser med stor skepsis på de nye russiske forslagene. I dag er disse landene forsterket av NATO gjennom Enhanced Forward Presence, der også Norge deltar aktivt. Stadig flere tar imidlertid til orde for at sikkerheten i Østersjø-området ville bli ytterligere styrket dersom Sverige og Finland også gikk med i alliansen. Disse tankene er åpenbart lite populære hos russiske myndigheter.
På selveste julaften 2021 gikk pressetalskvinnen i det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, ut med en oppsiktsvekkende uttalelse: «Det er åpenbart at et svensk eller finsk NATO-medlemskap ville få alvorlige militære og politiske konsekvenser, som ville kreve en passende reaksjon fra Russland», sa hun, riktignok uten å spesifisere noe videre.
I Finland tok både president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin opp temaet i sine nyttårstaler. De understreket at Finland som en fri og selvstendig nasjon selvsagt står fritt til å velge sine alliansepartnere.
Spent situasjon i Østersjøen
Sverige er på sin side allerede godt i gang med å øke beredskapen i forsvaret. Dette har vært en kontinuerlig prosess de siste 4-5 årene. Særlig har det økte nærværet på Gotland medført mye oppmerksomhet. Opprustningen begrunnes med den raskt forverrede sikkerhetssituasjonen i Europa.
I forrige uke seilte bl.a. seks russiske ilandstigningsfartøy inn i Østersjøen, hvorav tre kom som forsterkninger fra Nordflåten. Den samlede kapasiteten til å frakte inn kjøretøy, materiell og personell var dermed stor, så flåtestyrkens bevegelser ble fulgt med argusøyne av svenske myndigheter. I løpet av helgen forsterket Sverige sitt nærvær på Gotland med flere militære kjøretøy og et hundretalls soldater. Gotland vil være et viktig militærstrategisk knutepunkt, om det skulle oppstå krigshandlinger i Østersjø-området. Kontrollen over den lille, svenske øya er essensiell.
Nå på lørdag seilte også et større NATO-fartøy, nederlandske HNLMS Rotterdam inn i Østersjøen, for å vise nærvær og overvåke situasjonen. På mandag formiddag meldes det at den russiske flåtestyrken ser ut til å være på vei ut av området igjen. Det er ikke uvanlig med hverken russiske eller NATO-fartøy i Østersjøen, men sett i lys av den spente situasjonen fortsetter beredskapen i området å være på et høyt nivå.
Intense forhandlinger
I forrige uke var det flere toppmøter om de framsatte russiske kravene, samt om den spente situasjonen i Ukraina. I tillegg til et bilateralt møte mellom Russland og USA, møttes man i NATO-Russlandsrådet for første gang på to år, for å diskutere situasjonen. Et tredje møte var i regi av OSSE (Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa), som er en paneuropeisk sikkerhetsorganisasjon der også Russland deltar.
Mange stusset imidlertid på at det ikke var satt av noe tid til et separat møte mellom EU og Russland. Det er tross alt snakk om en av de mest anspente situasjonene på europeisk jord etter Den kalde krigens slutt. EUs utenriksministre møttes torsdag og fredag i Brest i Frankrike for å diskutere situasjonen. Sveriges utenriksminister Ann Linde uttalte i den sammenheng at hun anså mangelen på interesse fra russisk side var et bevisst forsøk på å splitte og nedvurdere EU. Hun var imidlertid allikevel positiv til at samtaler fant sted.
Vil Sverige og Finland søke medlemskap i NATO?
Både Sverige og Finland har vært krystallklare på at de forbeholder seg retten til å søke medlemskap i NATO, dersom de selv skulle ønske det. Ingen av landene har imidlertid noe flertall for medlemskap i øyeblikket, hverken i befolkningen eller i parlamentet.
I Finland utføres hvert år en meningsmåling om sikkerhetspolitikk, deriblant NATO-medlemskap. Den siste målingen ble foretatt høsten 2021. Den viste at drøyt halvparten (51%) støttet fortsatt militær alliansefrihet, mens en snau fjerdedel (24%) ønsket å søke medlemskap i NATO.
I Sverige har ulike meningsmålinger vist en noe jevnere fordeling, der omtrent en tredjedel er positive, en tredjedel negative og en tredjedel usikre når det gjelder spørsmålet om medlemskap i NATO.
I begge land skjøt imidlertid diskusjonen fart etter den russiske annekteringen av Krim-halvøya i 2014. Med dagens situasjon, der 100 000 russiske soldater står oppmarsjert i grenseområdet mot Øst-Ukraina samtidig som nye krav rettes mot mot NATO, seiler problemstillingen stadig oppover på agendaen.
Tett samarbeid
Finland annonserte nylig sitt valg av F-35 som sine nye kampfly, noe som vil føre til et enda tettere samarbeid med en rekke NATO-land. Både Sverige og Finland har allerede tette bilaterale forbindelser til USA, og et tett samarbeid med NATO. Det er også stor forskjell på Ukraina, og land som Sverige og Finland. Den historiske og kulturelle tilknytningen til Russland er ikke den samme. Allikevel øker uroen også i våre naboland. Man er smertelig klar over at sikkerhetsgarantien som ligger i NATOs artikkel 5 kun gjelder medlemmer – ikke partnerland.
Russland ønsker absolutt ikke at Sverige og Finland skal gå med i NATO, men retorikk og harde krav kan fort virke mot sin hensikt. Det er et faktum som heller ikke går upåaktet hen i Moskva. Rett før helgen omtalte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov både Sverige og Finland i positive ordelag, på en pressekonferanse i Moskva, og understreket hvor viktig deres nøytralitet var for europeisk stabilitet. Han presiserte allikevel at det var opp til finner og svensker selv å avgjøre et eventuelt NATO-medlemskap. Dette var altså et klart skifte i fra ordvalget for noen uker siden.
Kanskje trodde heller aldri Russland at de ville få gjennomslag for den omfattende kravlisten sin. Ved å forlange «for mye», er ofte teorien at man kan oppnå bedre resultater. Et eventuelt kompromiss vil sannsynligvis være nærmere det ønskete resultatet, enn om man gikk rett på det viktigste. Som for Russlands del muligens vil være økt innflytelse over Ukraina? Om dette er tilfelle, kan det fort vise seg å være et risikabelt spill. En økende grad av usikkerhet hos mulige NATO-medlemmer kan fort vise seg å føre til sterkere interesse for medlemskap, snarere enn det motsatte.