Trusler mot Norge i 2022

I februar 2022 la Norges «hemmelige tjenester» fram sine offentlige trussel- og risikovurderinger. Her får du et overblikk over hvilke utfordringer og trusler tjenestene mener at Norge kan stå ovenfor.

Fredag 11. februar 2022 la Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) frem sine åpne trussel- og risikovurderinger for Norge. Disse rapportene utgis hvert år, og gir et samlet bilde av hvilke utfordringer Norge står overfor, både utenfra og innenfor egne grenser. La oss se nærmere på innholdet i rapportene for 2022.

Stormaktene Russland og Kina

Stormaktsrivalisering blir i rapportene, ansett som en av de største truslene. Russland og Kinas stadig mer autoritære regimer, hvor de tar steg bort fra samarbeid med vestlige liberale demokratier, vektlegges som en del av det sammensatte trusselbildet. Såkalt hybride trusler gjør seg fremdeles gjeldende. Rapporten viser til at både Kina og Russland vil kunne utøve tradisjonell militærmakt parallelt med for eksempel nettverksoperasjoner i cyberdomenet. Når denne vurderingen av trusselbildet ble lagt fram i februar, pågikk den russiske styrkeoppbyggingen rundt grensen til Ukraina. Nå i ettertid er det tydelig at disse bekymringen var reelle og velbegrunnet. I tillegg pekte E-tjenesten på Kinas opptreden overfor Taiwan, som eksempler på stormaktenes økende bruk av militærmakt. Stormaktene utvikler også våpensystemer som ikke inngår i eksisterende avtaleverk.

Kina og Russland ble i rapportene fremhevet som de viktigste aktørene i trusselbildet mot Norge. De har et vedvarende høyt etterretningstrykk mot oss, ikke bare i det digitale rom, men også i våre nærområder. Som en arktisk stat og NATO-land med ledende forskning og teknologiutvikling, samt en viktig posisjon i FNs Sikkerhetsråd, er Norge et attraktivt mål for russisk og kinesisk etterretning. Blant annet er maritim teknologi fra Norge svært ettertraktet.

Hva gjelder spionasje innad i Norge, uttalte PST at russiske etterretningsoffiserer vil fortsette å forsøke å rekruttere kilder og kontakter som har tilgang til relevant informasjon. Russland bruker særlig store ressurser på å rekruttere nye personer som kilder i Norge. Nylige hendelser her i Norge, bekrefter PSTs bekymring, noe vi kommer tilbake til i slutten av denne artikkelen. Kina har hjemmel i kinesiske sikkerhetslover for at alle deres landsmenn kan pålegges å bistå i etterretningssamarbeid. NSM advarer om at en stor del kinesiskprodusert teknologi vil kunne benyttes som en plattform for innhenting av ulovlig etterretning til fordel for Kina.

Internasjonal terrorisme

E-tjenesten vurderer at terrortrusselen mot Norge hovedsakelig kommer fra personer og løse nettverk av sympatisører uten sterke bånd til internasjonale terrororganisasjoner. Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forblir vedvarende trusler. Den mest alvorlige terrortrusselen fra høyreekstreme er fortsatt enkeltaktører, samt digitale nettverk knyttet til en doktrine kalt «akselerasjonisme«. De europeiske nettverkene av militante islamister anses på sin side som mer robuste i dag enn de var før opprettelsen av IS. Likevel vil rekrutteringen av, og trusselen fra, vestlige fremmedkrigere til land som Afghanistan, Syria og Irak være begrenset i 2022.

Flertallet av angrepene i 2021 hadde lavt skadeomfang og var utført med enkle midler, som stikkvåpen. Det pekes på at de fleste angrepene i 2022 sannsynligvis vil følge samme mønster. Likevel forteller sikkerhetstjenestene at mange av de avvergede angrepene var planlagt gjennomført med mer sofistikerte midler, som kombinasjoner av skytevåpen og eksplosiver. PST har vurdert det som mulig at både høyreekstremister og ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2022.

Slik som ved tidligere år skriver PST om at radikalisering til høyreekstreme grupper primært vil skje på digitale plattformer. Norske, nordiske og transnasjonale digitale nettverk vil være arenaer der utveksling av kompetanse vil gjøre det enklere å gjennomføre fysiske angrep. For norsk ungdom vil høyreekstrem propaganda finnes på flere populære bilde- og videodelingsapplikasjoner. Algoritmene i sosiale medier vil lede brukerne til stadig mer høyreekstremt innhold. Det kan for enkelte føre dem inn i en radikaliseringsprosess.

Digitale sårbarheter

Et uoversiktlig digitalt trusselbilde er noe NSM trekker fram som en trussel mot norske virksomheter og samfunnsfunksjoner. Siden 2019 har NSM sett en tredobling i antall cyberhendelser som får alvorlige konsekvenser for virksomheter i Norge. Slike hendelser kan eksempelvis være kartleggingsaktivitet, phishing, digital utpressing og sabotasje. I tillegg ser man at sårbarheter i verdikjeder utnyttes mer og mer – både gjennom cyberoperasjoner, men også gjennom investeringer og oppkjøp. Slik får trusselaktører ofte tilgang til en virksomhets teknologi, bedriftshemmeligheter, eller annen sensitiv informasjon. Av cyberaktører er det både kriminelle, statlige og statstilknyttede som utgjør en trussel mot Norge.

I tillegg rapporterer NSM at fremmede etterretningstjenester står bak flere alvorlige hendelser -, deriblant cyberoperasjoner mot Norge. Risikoen er spesielt høy for virksomheter som arbeider med utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det samme gjelder for virksomheter som driver forskning og utvikling innen forsvar, helse, maritim teknologi, petroleum og romvirksomhet. Har disse virksomhetene verdifull kompetanse, vil de kunne bli mål for fremmede stater. Med andre ord: cyberaktiviteten øker mot viktige funksjoner som Norge trenger både i fred, krise og krig.

Regionale konflikter

I tillegg til økende stormaktsrivalisering, vedvarende terrortrusler og et uoversiktlig digitalt trusselbilde påvirker regionale konflikter og problemstillinger den globale sikkerhetssituasjonen. Det vises til at dette kan påvirke Norge og norske interesser. USAs nedtrapping i ulike stater og politisk uro i Midtøsten og Afrika, samt tegn på henholdsvis nord-koreansk produksjon og iransk utvikling av kjernevåpen, er blant utfordringene E-tjenesten nevner.

Påvirkning og desinformasjon

Som følge av pandemien har også trusselen fra desinformasjon og påvirkning blitt nevnt som en vedvarende sårbarhet. Under fjorårets stortings- og sametingsvalg ble det ikke funnet noen forsøk på valgpåvirkning fra fremmede stater. Likevel betyr ikke dette at fremtidige valg ikke kan bli påvirket. Det blir derfor viktig for de norske sikkerhetstjenestene å følge nøye med på påvirkningskampanjer rettet mot Norge i årene som kommer. Sett i sammenheng med de andre sårbarhetene i årets trusselbilde, kan man vel si at stikkordet for Norges utfordringer og risikoer i 2022 er «sammensatte trusler».

Status så langt i 2022

Drøyt et halvt år etter at disse rapportene ble lagt fram, har vi sett at flere av de type hendelsene som ble advart mot har inntruffet.

For det første utartet den spente situasjonen på grensen mellom Ukraina og Russland, seg til en fullskala krig. Krigen kan lese mer om her. E- tjenesten hadde dermed rett i at den militære opptrappingen fra Russlands side, utgjorde en stor sikkerhetstrussel.

Også PST sin rundt trusselen fra både fra høyreradikale og radikale islamistiske miljøer, har vist seg gjeldende. I juni gikk som kjent en mann, tilhørende et islamistisk nettverk, til væpnet angrep på London Pub i Oslo. Også høyreradikale miljøer har vist sin tilstedeværelse i Norge. I starten av november ble 35 mennesker tilknyttet en nynazistisk organisasjonen pågrepet i Oslo. Dette etter å ha gått til angrep på politiet. De fleste av de pågrepne var svenske og danske statsborgere, som hadde kommet til Oslo i anledning markeringen.

Vi har også så langt i 2022 sett en rekke cyberangrep rettet mot norske bedrifter, politikere og digitale tjenester. Et eksempel er hackerangrepene mot norske aviser, blant annet angrepet på Schibsted i juli, som førte til at en rekke av konsernets nettaviser var nede. Et annet angrep fant sted i juli, hvor nettsidene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble hacket.

En annen alvorlig hendelse var pågripelsen av en spionmistenkt mann i Tromsø. Mannen er mistenkt for å ha operert under falsk ID, mens han egentlig er Russisk statsborger med bakgrunn i den russiske etterretningen.

Oppsummert ser vi at flere av truslene de «hemmelige tjenestene» meldte om at kunne forekomme, også har vist seg å prege første halvdel av 2022. I tillegg arbeider NSM, PST og Etterretningstjenesten til enhver tid med å forebygge mot uønskede hendelser. Dermed er det nærliggende å tro at disse tjenestene har avverget alvorlige hendelser i Norge, så langt i 2022.