Norsk deltagelse i internasjonale operasjoner

Norge har deltatt i internasjonale operasjoner helt siden 1947, da Norge sendte militære bidrag til Tysklandskommandoen og Tysklandsbrigaden som bidrag til den allierte okkupasjonsstyrken i Tyskland etter Den andre verdenskrig. Dette står fortsatt igjen som Norges største bidrag, da hele 50 000 nordmenn tjenestegjorde i perioden frem til 1953.

Norges aller første bidrag til en FN-operasjon var fem norske militæroffiserer som i 1949 ble sendt til Kashmir for å overvåke våpenhvilen mellom India og Pakistan. Under Den kalde krigen deltok norske styrker totalt i 14 operasjoner, hvorav 11 var FN operasjoner. Etter Den kalde krigen har Norge deltatt i langt flere operasjoner, men samtidig har bidragene vært langt mindre.

31 operasjoner har vært i NATO regi, mens 35 har vært FN-operasjoner. I tillegg har Norge deltatt i fem EU-operasjoner, fem OSSE-operasjoner, samt en AU-operasjon.

Den norske militærmakten er underlagt politisk kontroll. Budsjetter og langtidsplaner vedtas av Stortinget, mens regjeringen for eksempel kan beslutte å sende militære bidrag til internasjonale operasjoner. Selv om regjeringen formelt sett ikke trenger Stortingets samtykke gjennom et eget stortingsvedtak for å sende norske styrker til utlandet, er det etablert praksis at regjeringen konsulterer Stortinget i slike spørsmål.

Nedenfor er en liste over de internasjonale operasjonene Norge deltar i, både i FN, NATO og EU-regi.

Fregattstyrken (siden 1968)

Som en del av NATOs beredskap til sjøs har alliansen også to fregatt– og destroyerstyrker. En av disse kalles Standing NATO Maritime Group 1 (SNMG1), og Norge har flere ganger bidratt til denne styrken. Styrken skal kunne bidra på kort varsel, og har et oppdrag både i fred, krise og krig. En viktig del av formålet er også å vise NATOs tilstedeværelse. I tillegg gir en stående internasjonal operasjon lik denne en arena hvor partene i alliansen kan øve på samarbeid og koordinering internt i alliansen.

Norge har bidratt til flåtestyrken mange ganger siden dets opprettelse i 1968, og har ledet styrken i fire ganger. Sist gang var våren 2020 da den norske fregatten KNM Otto Sverdrup var flaggskip for styrken.

Egypt (siden 1982)

Som resultat av Camp David-avtalen av 1979 mellom Egypt og Israel, skal Multinational Force and Observers (MFO) observere, rapportere og bekrefte at avtalen overholdes. MFO er utplassert med flere små stasjoner langs den om lag 190 kilometer lange grensen. Hovedutfordringene er blant annet menneskesmugling fra Sudan, Eritrea og Etiopia via mellommenn i Sinai og inn i Israel, radikale terrorgrupper som benytter seg av sikkerhetsvakuumet i Sinai, og våpensmugling inn i Sinai etter al-Gadaffis fall i Libya. Norge har deltatt med personell i MFO siden 1982, og fire av ti styrkesjefer har vært norske. I dag deltar Norge med tre stabsoffiserer.

Minerydderstyrken (siden 1984)

Etter to verdenskriger er det fortsatt enorme mengder miner og annen type ammunisjon som ligger igjen i havet. Miner kan fortsatt utgjøre en aktuell trussel, fordi mange stater har kapasitet til å legge ut sjøminer som en effektiv måte å stenge av havner, kanaler og sjøveier på.

NATO har to sjøgående stående mineryddestyrker. Norge har siden 1984 vært en aktiv bidragsyter i det som kalles Standing NATO Mine Counter Measures Group 1 (SNMCM1), og bidrar som regel til enhver tid med ett minefartøy. Norge har ledet styrken ved fire anledninger, sist i 2020. I tillegg til minerydding, patruljerer fartøyene farvannet i Nord-Europa for å vise tilstedeværelse, samt å overvåke skipstrafikken. Styrken kan utføre alt fra humanitære oppgaver, til større operasjoner med høy intensitet.

Bosnia-Hercegovina (siden 1992)

Oppløsningen av Jugoslavia ble den aller første testen for både FN, NATO og EU etter slutten på Den kalde krigen. I Bosnia-Hercegovina er det NATO som har hatt hovedoppgaven med først å overvåke fredsavtalen som kom på plass i 1995, og så legge til rette for oppbygging av landet gjennom henholdsvis operasjonene IFOR og SFOR. I 2004 tok EU over arbeidet med å stabilisere området gjennom operasjon EUFOR Althea.

NATO har beholdt et hovedkvarter i Sarajevo, der det viktigste oppdraget er å hjelpe styresmaktene med å utvikle et mer robust nasjonalt forsvar. Det har vært norske styrker i Bosnia-Hercegovina siden 1992, nestkommanderende i den militære delen ved hovedkvarteret i Sarajevo er alltid norsk. Blant hovedoppgavene er å lede NATO sitt arbeid med forsvarsreformen.

Afghanistan (siden 2001)

Omtrent 9000 nordmenn har tjenestegjort i Afghanistan siden 2001. Norges første bidrag kom i oktober 2001 gjennom Operation Enduring Freedom og besto av spesialstyrker, mineryddere og spesialister på eksplosiver. Forsvarets spesialstyrker deltok deretter flere ganger, inntil Norge vedtok å konsentrere seg om stabiliseringsstyrken International Security Assistance Force (ISAF) fra og med 2006.

ISAF skulle forhindre at Afghanistan skulle bli et arnested for internasjonal terrorisme og sørge for sikkerhet, slik at arbeidet med å stabilisere landet økonomisk, politisk og sosialt kunne føre frem. Sentralt stod arbeidet med å reformere og trene afghanske styrker slik at de ble i stand til å håndtere sikkerhetstrusselen fra Taliban og andre opprørsgrupper. ISAF ble avsluttet den 31. desember 2014.

Den 1. januar 2015 tok Resolute Support Mission (RSM) over. Det norske bidraget ble overført til denne operasjon med fokus på trening, rådgivning og assistanse til afghanske sikkerhetsstyrker. Den norske spesialstyrkeavdelingen i Afghanistan går under navnet Special Operations Advisory Team 222.

Sør-Sudan (siden 2011)

Sør-Sudan ble selvstendig i 2011, og er dermed verdens yngste nasjon. I etterkant av løsrivelsen fra Sudan, har det imidlertid vært uenigheter om grensen og særlig fordeling av oljeressursene i området. I tillegg har Sør-Sudan vært preget av interne etniske konflikter, der ulike væpnede militsgrupper bidrar til ustabilitet.

FN opprettet United Nations Mission in South Sudan (UNMISS) i 2011 av frykt for at situasjonen i landet utgjorde en trussel for freden i regionen. Hovedoppgaven til styrken er å bistå med statsoppbygging, sikre fred i området, beskytte sivile, og legge til rette for humanitært arbeid. Norge bidrar i dag med offiserer, både ved hovedkvarteret i Juba og ved ulike stasjoner i landet.

Mali (siden 2013)

I mars 2012 ble det gjennomført et militærkupp i Mali. Dette førte til større ustabilitet i landet, og opprørsgrupper har tatt kontroll over flere større byer i nord. FN opprettet operasjon MINUSMA i 2013, og har siden da har hatt ansvar for sikkerheten i landet.

Styrkene bistod med å gjennomføre et fritt, fredelig og inkluderende valg i 2013, og mandatet har siden blitt utvidet til også å gjelde beskyttelse av sivile, støtte til politisk dialog og forsoning, bistand i reetableringen av statlige myndigheter og styrking av menneskerettigheter i landet. Norge har deltatt i MINUSMA siden 2013.

I dag stiller Norge med nærmere 90 personer. 70 av disse inngår som en del av transportbidraget NORTAD III hvor Norge stiller med et C-130J Hercules transportfly, besetning, teknikere og annet støttepersonell. Denne delen av bidraget er planlagt avsluttet mai 2021. Siden 2016 har Norge også stått for drift av leiren Bifrost utenfor hovedstaden Bamako. I tillegg inngår norske offiserer som en del av MINUSMAs militære hovedkvarter i Bamako.

Bahrain (siden 2013)

Den såkalte «krigen mot terror» har vært en viktig motivasjonsfaktor bak flere militære operasjoner de siste to tiårene. Den amerikanskledete koalisjonen Combined Maritime Forces har som hovedoppgave å bekjempe trusselen internasjonal terrorisme utgjør også til havs. Norges bidrag består av en offiser med ansvar for koordinering av engasjementet.

Internasjonal handel foregår i all hovedsak ved bruk av sjøveiene, men mange steder utgjør piratvirksomhet og terrorisme en betydelig utfordring. Noen av de mest utsatte områdene ligger i Midtøsten og lands østkysten av Afrika. Combined Maritime Forces sitt operasjonsområde dekker Rødehavet, Adenbukten, Det somaliske bassenget, Det nordarabiske hav, og Omanbukten i tillegg til deler av Det indiske hav og Persiabukten.

Den internasjonale operasjonen består av tre forskjellige flåtestyrker som til sammen skal forhindre piratvirksomhet og forhindre smugling av narkotika og våpen i området. Styrkene har også en rolle ved å bygge opp samarbeid mellom gulflandene, og samarbeider også med EUs styrker i Operation Atalanta.

Irak/Kuwait/Jordan (siden 2014)

Terrorgruppen Den islamske stat (IS) var lenge en trussel mot fred og sikkerhet i Midtøsten, men også i Vesten. USA samlet etter Iraks anmodning en koalisjon av over 60 land og organisasjoner som skulle stoppe terrorgruppen, i Operation Inherent Resolve. I koalisjonen er det en kjernegruppe på 20 land, blant annet Norge. Hovedoppgavene er å nedkjempe IS militært, stanse rekrutteringen av fremmedkrigere, bremse IS sitt ideologiske fotfeste, stoppe finansiering av IS, og stabilisere de områdene som blir frigjort.

Norges militærbidrag er i dag konsentrert til Baghdad i Irak. Norske styrker bidrar med rådgivning og bistand til irakiske sikkerhetsstyrker. Norge bidrar også med vakt- og sikringssoldater i Anbar-provinsen i Irak. Som en del av Operation Inherent Resolve bidrar Norge med stabsoffiserer i Irak og Kuwait. I tillegg har Norge personell på plass i Jordan som sørger for forsyninger til styrkene i området.

Litauen (siden 2017)

I 2016 besluttet NATO å forsterke sitt militære nærvær i Baltikum og Polen. Etter en periode med økt spenning, blant annet som følge av Russlands annektering av Krim i 2014, var beslutningen et ledd i alliansens ønske om å vise evne og vilje til kollektivt forsvar. Enhanced Forward Presence består av fire multinasjonale bataljonsstridsgrupper som holder til i Latvia, Litauen, Estland og Polen.

Personellet kommer hovedsakelig fra Hærens artilleribataljon og har som hovedoppgave å yte bekjempelse- og beslutningsstøtte til den NATO-ledede operasjonen. Styrken som Norge inngår i holder til i en litauisk garnison i Rukla, omtrent ni mil utenfor hovedstaden Vilnius. Her trener og øver de norske soldatene sammen med soldater fra seks andre land. Bidraget går på rotasjon mellom alliansens medlemsland. Norge har bidratt i Enhanced Forward Presence siden våren 2017 og høsten 2020 bestod bidraget av 120 soldater fra Telemark bataljonen.

Pr. 2021 bidrar Norge i en rekke internasjonale operasjoner. Norge fortsetter den langsiktige deltagelsen i NATOs Response Force (NRF), og bidrar i Baltikum og i NATOs stående maritime styrker.

Norske styrker bidrar også i Midtøsten, herunder i operasjon Inherent Resolve og NATO Mission i Irak, logistikkelementer i Jordan, FN-operasjonene UNTSO og deltagelse i den flernasjonale observatørstyrken på Sinai (MFO).

I Afrika er norske styrker til stede i Sahel-regionen, Sør-Sudan og Mali. I Sahel jobber Forsvaret med kapasitetsbygging, og et mindre antall stabsoffiserer og instruktører bidrar periodevis.  I Sør-Sudan bidrar Norge i FN-operasjonen UNMISS og i FN-operasjonen MINUSMA i Mali stiller Norge med stabsoffiserer, leidrift og transportfly.

Norge vil i løpet 2021 avslutte sitt oppdrag i Afghanistan, som følge av at USA og NATO avslutter sitt mangeårige engasjement i landet. De norske spesialstyrkene og sanitetsbidraget vil imidlertid være blant de siste som forlater landet, og etterlater seg en av verdens mest erfarne kontraterrorstyrker.

Deltagelse i internasjonale operasjoner er integrert og viktig del av norsk sikkerhetspolitikkviktig for Norge. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, har påpekt at Norge gjennom internasjonale operasjoner bidrar til den internasjonale sikkerheten, og tar ansvar i NATO.