Det kan være vanskelig å få overblikk over den dramatiske situasjonen i Ukraina, som utvikler seg time for time. Med en krig i vårt eget nærområde, lurer mange på hva som foregår og hvordan konflikten påvirker oss. Vi i Folk og Forsvar forsøker her å gi svar på fem vanlige spørsmål.
1) Hvorfor er det krig?
Helt siden Ukraina ble en uavhengig stat i 1991, har landet stått i en spenning mellom Russland på den ene siden, og USA og Vesten på den andre. Både annekteringen av Krimhalvøya i 2014, og den påfølgende krigen i Øst-Ukraina og invasjonen i 2022, kan forstås som et russisk motsvar til at USA og Vesten har knyttet til seg nye land gjennom økonomisk og militært samarbeid.
Russland stilte i starten av 2022 flere krav til Ukraina, USA og NATO. Av Ukraina krevde Russland garantier om å ikke søke medlemskap i forsvarsalliansen. Russland ønsket også at NATO skulle forplikte seg til å ikke å utvide østover, avstå fra å ha utplassert våpen i tidligere sovjetstater og gi forsikringer om at alliansen aldri vil ta imot en søknad om medlemskap fra Ukraina. Slike garantier kunne verken Ukraina eller NATO gi. Den 24. februar 2022 svarte russiske styrker, på ordre fra president Vladimir Putin, med å invadere Ukraina fra flere fronter.
En grundig innføring i konflikten finner du her
2) Hvorfor stopper ikke NATO og FN krigen?
Ukraina er ikke medlem av NATO, og alliansen har ikke forpliktet seg til å forsvare landet. Dersom NATO likevel hadde besluttet å gripe inn i konflikten, ville dette kunne utløse en omfattende krig mellom NATO og Russland, som ingen av partene er tjent med.
NATO har derfor svart på den russiske invasjonen gjennom å uttrykke solidaritet med Ukraina og støttet landet med rådgiving, penger og militært utstyr. Forsvarsalliansen har også iverksatt omfattende økonomiske sanksjoner mot Putin og russiske interesser.
I FN er det Sikkerhetsrådet som beslutter når militær makt skal benyttes. I rådet er Russland ett av fem land med vetorett. Det innebærer at Sikkerhetsrådet ikke kan fatte beslutninger Russland er uenig i. Ethvert forsøk på å vedta å gripe inn i konflikten, vil derfor bli nedstemt av Russland. Til nå har FN ikke kunnet gjøre mer enn å fordømme angrepet på Ukraina.
3) Kan man innføre et flyforbud over Ukraina?
Ukrainas president har flere ganger bedt Vesten om å innføre en flyforbudssone i ukrainsk luftrom, for å hindre russiske kampfly fra å angripe fra luften. NATO har avslått forespørselen til president Zelenskyj. Dersom NATO oppretter et flyforbud, vil alliansen også bli nødt til å håndheve det. Det vil innebære å måtte skyte ned russiske militærfly, og kan føre NATO inn i en krig mot Russland. NATO har uttalt at det ikke er aktuelt å rykke inn i Ukraina verken på bakken eller i luften.
4) Kan det bli krig i Norge?
I motsetning til Ukraina er Norge medlem av NATO og beskyttet av artikkel 5. Det innebærer at et angrep på Norge, vil anses som et angrep på hele forsvarsalliansen. Det er lite trolig at Russland ønsker å gå inn i en storskala krig mot NATO, som er militært og økonomisk sterkere enn dem selv.
Det er også viktig å huske på at Norge og Russland tradisjonelt har hatt et godt samarbeidsklima i Nordområdene.
Ukraina skiller seg i tillegg fra Norge, ettersom landet har tettere historiske og kulturelle bånd til Russland, og begge land var en del av Sovjetunionen frem til 1991. Dette bruker Putin som et argument for å rettferdiggjøre invasjonen.
5) Hva er sannsynligheten for atomkrig?
Det har ikke blitt brukt kjernevåpen i en krigssituasjon siden den amerikanske bombingen av Hiroshima og Nagasaki i 1945. Den gang var USA eneste land med slik våpenteknologi. Siden da har minst åtte andre land skaffet seg kjernevåpen. Situasjonen er derfor svært annerledes i dag sammenliknet med da.
Ethvert land som vurderer å bruke kjernevåpen, vet at et slik angrep kan og sannsynligvis vil bli gjengjeldt av andre atomvåpenstater. Dette medfører at alle parter vil gå tapende ut av en eventuell atomkrig. Hovedformålet med atomvåpen anses derfor å være å avskrekke motstanderen.
I den spente situasjonen man befinner seg i nå er det avgjørende å unngå misforståelser. Når beredskapen blant atomvåpenstater er høy, øker også sannsynligheten for feiltakelser. Det er derfor viktig at atommaktene opprettholder dialog og forsøker å unngå å gjøre situasjonen mer presset.