Informasjon fra verdens kriker og kroker har aldri vært mer tilgjengelig. Likevel hører vi sjeldent om de største humanitære krisene. Folk og Forsvar gir deg overblikket vi alle behøver.
Det endrede medielandskapet har gjort det mulig får oss på de nordligste breddegradene å lese om situasjoner i land hvor krisene er langt større enn vinterstengte fjelloverganger. Beredskapen til flere av verdens humanitære organisasjoner er blitt sterkere, og på noen områder er handlingsrommet blitt større. Samtidig har koronapandemien reversert flere aspekter av den positive utviklingen mange land har opplevd de siste 40 årene.
I følge FN har 235 millioner mennesker behov for humanitær assistanse og beskyttelse i 2021. Organisasjonen frykter at flere tiår med arbeid nå må startes på nytt igjen.
Situasjonen i dag
For første gang siden 1990 melder FN at antall personer som lever i ekstrem fattigdom øker. Forventet levealder vil synke, og organisasjonen frykter at man vil se en dobling av antall mennesker som sulter. I tillegg til dødsfall grunnet covid-19-pandemien, er det også andre sykdommer som i 2021 vil ta svært mange liv. I følge FN forventes det at dødstallene som følge av HIV, tuberkulose og malaria vil dobles i løpet av året.
Globalt har 1 av 33 personer behov for humanitær bistand i 2021. Dette er et langt høyre antall enn for kun ett år siden, hvor 1 av 45 personer hadde behov for humanitær hjelp. Det er faktisk flere tiår siden det har vært så mange mennesker med behov for humanitær hjelp. På grunn av klimaendringer og klimakatastrofer mener FNs Sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA) at dette tallet vil kunne fortsette å stige.
Dagens humanitære kriser varer også lengre enn før. I gjennomsnitt varer en humanitær krise i 9 år, og 3 av 4 som har behov for humanitær bistand befinner seg i land hvor den humanitære krisen har vart i minst 7 år. Konflikt er fremdeles hovedårsaken til dagens humanitære behov.
Fastlåste konfliktlinjer og konfliktenes underliggende årsaker er ofte kjernen i flere av dagens humanitære kriser. De langvarige krisene bidrar til svak utvikling på flere sosioøkonomiske plan, blant annet for sysselsetting, helse, likestilling og utdanning. Eksempelvis melder FN at de er særlig bekymret for pandemiens negative effekt for barn, og særlig jenters utdanningsløp. I krigsherjede land mener FN at en stor andel jenter nå aldri vil bli tilbudt utdanning.
De største humanitære krisene
Under følger en introduksjon til de mest alvorlige humanitære krisene i 2021. Tallene er hentet fra FNs Sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA) sin globale humanitære oversikt for det inneværende året.
Jemen
24,3 millioner mennesker i nød (FN)
Jemen regnes også i år som verdens verste humanitære krise, med over 24,3 millioner mennesker i nød. I følge FN har nesten 80 % av Jemens befolkning behov for en eller annen form for humanitær bistand. Det er lite mat og medisiner, den lokale infrastrukturen i landet er ødelagt, samtidig som landets økonomi er kritisk. Årsaken til verdens verste humanitære krise er den langvarige borgerkrigen i landet.
Siden 2015 har landets myndigheter vært i væpnet konflikt med Houthi-rebeller. Dette har ført til en total undergraving av statsapparatet, høye sivile tap og enorme ødeleggelser på landet som tidligere ble kalt «Det lykkelige Arabia». Allerede i 2016 sluttet FN å telle antall drepte i konflikten. Da var minst 10.000 mennesker drept, men antallet antas nå å være mye høyere.
3,6 millioner jemenitter er på flukt og store deler av landets infrastruktur er ødelagt. I løpet av bombetoktene har sivile bygg, som sykehus, blitt ødelagt. Begge parter i konflikten er anklaget for krigsforbrytelser. Befolkningen har i dag akutt behov for humanitær assistanse. Landet mangler tilgang på rent vann, mat, grunnleggende sanitære forhold og helsetjenester. Dødelige utbrudd av kolera, difteri og Covid-19 har forverret situasjonen betydelig.
En viktig årsak til den humanitære krisen, er at Saudi-Arabia siden 2015 har blokkert havner og flyplasser, slik at det har vært vanskelig å få frem nødhjelpsendinger til opprørskontrollerte områder. Spesielt blokaden av flyplassen i Sana og havnebyen Hodeida har ført til store lidelser. Også Houthi-bevegelsen har hindret bistand fra å komme fram.
Jemen er helt avhengig av import. 90 % av all mat, drivstoff og medisiner kommer fra andre land, og ca. 70 % av all import til Jemen har normalt gått gjennom Hodeida. Det har i perioder vært innført total blokade.
Etiopia
21,3 millioner mennesker i nød (FN)
Til tross for at Etiopias statsminister mottok fredsprisen og den mangeårige konflikten med nabolandet Eritrea ble avsluttet, har den humanitære situasjonen i landet blitt alvorlig. Selv om landet på mange måter anses som en gryende regional stormakt, har store deler av befolkningen lenge hatt behov for akutt humanitær bistand. Etiopia har de siste årene også opplevd tidvis stor politisk ustabilitet. Dette ble særlig tydelig da det mot slutten av 2020 brøt ut væpnet konflikt i Tigray-regionen.
Etiopia har i mange år hatt et høyt antall internt fordrevne, og med konflikten i Tigray har situasjonen blitt forverret. Bare de siste tre årene har mer enn 3 millioner mennesker flyktet innad i landet som følge av væpnet konflikt. Dette har ført til at et stort antall etiopiere har behov humanitær bistand.
I tillegg konflikt, har landet fått kjent på virkningene av klimaendringene. Både flom og tørke har ført til nød, i tillegg til en alvorlig ørken-gresshoppe invasjon. Den pågående gresshoppeinvasjonen på Afrikas Horn er den verste på 25 år, og flere frykter at den vil ha større innvirkning på mattilgang, arbeidsplasser og den humanitære situasjonen enn pandemien.
Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo)
19,6 millioner mennesker i nød (FN)
Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) har i en årrekke opplevd krig og konflikt. Dette har ført til enorme humanitære lidelser over lang tid. Også her har pandemien og naturkatastrofer forverret situasjonen, og de pågående konfliktene over grenseområder og mineralforekomster fortsetter å drive konfliktene videre. Det ser ikke ut som en løsning på den sårbare politiske situasjonen vil forekomme i 2021.
Som følge av krig og konflikt lever store deler av befolkningen i ekstrem fattigdom og landets infrastruktur er svært dårlig. Landet har også det høyeste antallet internt fordrevne, i tillegg til at landet huser rundt 530 000 flyktninger fra naboland. Nesten 21,8 millioner mennesker har akutt behov for mat – det høyeste antallet noen gang registret i verden. Dette går særlig utover de svakeste i samfunnet, og rundt 3,4 millioner barn under fem år er akutt underernært.
Afghanistan
18,4 millioner mennesker i nød (FN)
Etter førti år med krig er situasjonen for afghanerne hjerteskjærende. I tillegg til krigen, herjes landet periodevis av naturkatastrofer, og fattigdommen øker. Disse faktorene svekker mulighetene for fred og bærekraftig velstandsøkning.
Pandemien har videre forverret den økonomiske situasjonen i landet. 59 % av alle husstander har fått reduserte inntekter som følge av viruset og 17 % har tatt opp rekordhøye lån for å dekke helsehjelp og mat. Om situasjonen fortsetter og myndighetene i landet ikke kan tilby akutt sosialhjelp, frykter FN at nærmere 30,5 millioner afghanere vil ha behov for humanitær bistand.
Flere hadde håpet å se en positiv endring etter starten på fredssamtalene mellom myndighetene og Taliban. Det har dessverre ikke vært tilfellet, og de sivile dødstallene som følge av konfliktene i landet er fremdeles høye. Kvinner og barn er særlig utsatte, og Afghanistan er det landet i verden hvor terrorisme tar flest menneskeliv. Svært mange afghanere har flyktet til nabolandene, og et potensielt høyt antall returnerte afghanske flyktninger kan gjøre landets allerede store utfordringer mer komplekse.
Sudan
13,4 millioner mennesker i nød (FN)
Sudan er et land med store demokratiske, økonomiske og humanitære utfordringer. Langvarige konflikter, krigføring, alvorlige brudd på menneskerettigheter, fattigdom og humanitære lidelser har preget landet i mange tiår. Det er svært usikre tall på hvor mange flyktninger og internt fordrevne som befinner seg i Sudan, men sannsynligvis et sted mellom seks og åtte millioner.
For første gang på mange år, ser flere håp for varige fredsprosesser i Sudan. Men veien er lang og kronglete, og imens øker de humanitære behovene. Lokale konflikter, smitteutbrudd, covid-19, økonomisk krise og klimakatastrofer er kun noen av årsakene til at så mange sundanesere er i nød.
Syria
13 millioner/23 mennesker i nød (FN)
Borgerkrigen i Syria fikk tidligere mye oppmerksomhet her til lands. Etter at situasjonen gikk i lås og terrororganisasjonen IS mistet sitt fotfeste i landet, har imidlertid den humanitære situasjonen fått mindre oppmerksomhet. De humanitære lidelsene er fremdeles store. 13 millioner av befolkningen på 17,5 millioner lever i nød.
Krig og konflikt preger fremdeles landet, med tap av sivile liv, hjem og alvorlige menneskerettighetsbrudd. Syrias økonomiske situasjon fortsetter å være nedadgående, med et nytt rekord bunnår. Dette har ført til rekordhøye priser på bensin og mat, og den økonomiske situasjonen har forverret seg ytterligere med pandemien.
Den syriske flyktningsituasjonen er den største i verden. Ser man på de regionale utfordringene som følge av de mange millionene av syrere som flyktet til nabolandene, øker antallet mennesker med behov for humanitær hjelp fra 13 til 23 millioner.
Tyrkia, Libanon, Jordan, Irak og Egypt huser i da over 5,5 millioner flyktninger. Tyrkia er hjem til flest flyktninger i verden, mens Libanon og Jordan har den høyeste konsentrasjonen av flyktninger per innbygger.
Pakistan
10,5 millioner i nød (FN)
Klimakatastrofer har gjort situasjonen for Pakistans mest sårbare uhåndterbar. Tørkekatastrofen i 2019 ble fulgt av sprengkulde i store deler av landets vestlige områdene. I september i fjor erklærte myndighetene den monsuntriggende flommen i Sidh-provinsen som en nasjonal nødsituasjon. 2,4 millioner pakistanere ble berørt, flere tusen ble husløse, internt fordrevne og uten tilgang på rent drikkevann.
Pandemien og den påfølgende økonomiske nedgangen har videre ført til en sårbar sosioøkonomisk situasjon. Levegrunnlaget til mange pakistanere er under press, så vell som utdanning og tilgangen til mat.
Venezuela
7 millioner/14,2 i nød (FN)
De siste årene har Venezuela opplevd store økonomiske utfordringer og tidvis svært høy inflasjon. Siden 2013 har økonomien falt med 74 %, noe som har ført til drastiske reduksjoner i offentlige ytelser og privatøkonomien til store deler av befolkningen. Dette har videre forsterket den politiske polariseringen i landet og svekket de nasjonale institusjonene. Den politiske situasjonen i landet er anspent, og flere eksperter har tidvis fryktet borgerkrigslignende tilstander i landet.
Disse faktorene har drevet frem store humanitære behov i Venezuela. Mens man så lysglimt ved starten av 2020, er situasjonen nå kritisk. Covid-19 og den høye prisen på essensielle varer som mat, drikke og drivstoff har satt landet tilbake. Nye behov har blitt skapt, og i dag har 7 millioner venezuelanere behov for humanitær bistand.
Den kritiske politiske og sosioøkonomiske situasjonen i landet har videre ført til den største forflytningen av flyktninger i Latin-Amerika i moderne historie. Rundt 5,5 millioner venezuelanere har flyktet globalt, og rundt 4,6 millioner huses nå av naboland. Dette gjør at den humanitære krisen som følge av situasjonen i Venezuela nå omfatter totalt 14,2 millioner mennesker.
Andre alvorlige humanitære kriser
I tillegg til de ovennevnte humanitære krisene, er det dessverre langt flere stater som står overfor store humanitære utfordringer i 2021.