Undervisningsopplegg: Det norske forsvaret

På denne siden finner du undervisningsmateriale knyttet til Norges forsvar. Det er lenker til relevante bakgrunnsartikler, samt quiz og forslag til drøftingsoppgaver. Det anbefales å i forkant ha jobbet med undervisningsopplegget om former for makt og suverenitetsprinsippet.

Soldater står oppstilt ute. Grus på bakken. Norsk flagg i midten. Militærkjøretøy står parkert. Flere norske flagg.
Soldater som er en del av Norwegian task unit 6 feirer 17.mai i Al assad Air base. Foto: Forsvaret

Introduksjon til tema

Verdens stater har ulike interesser og mål, som er preget av blant annet deres geografiske beliggenhet, ressurser og befolkningsstørrelse. I arbeid for å nå sine mål i det internasjonale systemet har enhver stat en rekke virkemidler som kan tas i bruk.

De fremste virkemidlene for å få gjennomslag for sine interesser er å benytte diplomatiet og samarbeide med andre stater i internasjonale organisasjoner. Den evnen en stat har til å realisere målene sine i møte med en annen stat kan bli omtalt som statens makt, og kan igjen deles inn i økonomisk, ideologisk, og militær makt.

Militærmakt blir ofte omtalt som statens ytterste maktmiddel, og det er ikke mangel på historiske eksempler på at en stat har tatt i bruk militære maktmidler for å tvinge sin vilje på andre stater. Norges forsvar har som mål å unngå at en annen stat kan krenke Norges suverenitet gjennom militær maktbruk. Forsvaret er imidlertid også et virkemiddel for gjennomføring av Den norske stats interesser overfor andre land.

Hva er Forsvaret?

Forsvarets øverstkommanderende er formelt sett Kongen, men ledes til daglig av forsvarssjefen og hans forsvarsstab. Forsvaret er delt inn i hel rekke ulike avdelinger etter hvilke oppdrag som skal løses. Et godt eksempel på dette er Brigade Nord. Brigade Nord er en avdeling i Hæren som består av mange forskjellige bataljoner som alle har vært sitt område, for eksempel sanitet, transport og ingeniør. I tilfellet krig eller konflikt er man dermed helt avhengig av at disse samarbeider, noe Forsvaret øver på ofte.

Forsvaret består altså av langt mer enn stridsvogner, jagerfly og fregatter. Dette er ofte hva man tenker på når man snakker om Forsvarets «spisse» ende, med andre ord dets kampavdelinger, men de hadde ikke kommet langt uten støtte fra avdelingene rundt. Et eksempel på støtte man ofte ikke ser overhodet er Cyberforsvaret. Dette er en del av Forsvaret som er i sterk utvikling og som bygges ut i takt med at flere av utfordringene Forsvaret står overfor kommer fra cyberdomenet.

Fakta om Forsvaret i dag

  • Man snakker ofte om at Forsvaret deles inn i tre forsvarsgrener: Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
  • Heimevernet er Forsvarets største avdeling (40 000 soldater), men består for det meste av vernepliktige som tidligere har gjennomført førstegangstjenesten og kan kalles inn etter behov.
  • I dag består Forsvaret, foruten Heimevernet, av i underkant av 25 000. Av disse er rundt 16 000 ansatte, og resten er vernepliktige inne til førstegangstjeneste.

Verneplikten

I Norge har vi verneplikt. Denne plikten har sitt utspring i Grunnloven, og har vært av stor betydning for forsvaret av Norge. Alle norske statsborgere er vernepliktige fra det året de fyller 19 år til det året de fyller 44 (for kvinner gjelder dette dem som er født i 1997 eller senere). Vernepliktige kan bli pålagt til sammen 19 måneder tjeneste.

De som blir innkalt til tjeneste gjennomfører en førstegangstjeneste på normalt 12-16 måneder. I denne tiden får man opplæring i en av Forsvarets avdelinger og inngår i Norges stående styrker. Omtrent 7500 gjennomfører førstegangstjenesten hvert år, og det er blitt besluttet å øke dette antallet.

Etter førstegangstjenesten kan Forsvaret kalle inn til såkalte repetisjonstjeneste og man kan inngå som en del av mobiliseringsplanene til avdelingen man tjenestegjorde i, eller man kan bli overført til Heimevernet.

Førstegangstjenestegjørende går på en vei, ute på øvelse

Førstegangstjenestegjørende ute på øvelse. Foto: Ole Henrik Henriksen/ Forsvaret

Norges forsvarspolitiske mål

Det overordnede målet til Forsvaret er å sikre Norge mot angrep fra andre stater. Dette vil si at Forsvaret har et hovedsakelig eksternt fokus. Målet er å avdekke, forebygge og eventuelt håndtere trusler som har sin opprinnelse utenfor landets grenser. Dette skiller Forsvarets oppgaver fra politiets, som i stor grad har de samme ansvarsområdene innenfor Norges grenser.

Hvordan Det norske forsvaret har sett ut har med andre ord vært avhengig av den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss. Norges forsvarspolitikk etter Den andre verdenskrig utviklet seg innenfor rammen av NATO, med et trusselbilde der vårt naboskap med Sovjetunionen, og så Russland, spilte en overskyggende rolle.

Dette gjorde at Norge i etterkrigstiden satset mer på et stort forsvar som skulle være forberedt på en eventuell invasjon, og antall avdelinger, soldater og materiell skulle gjenspeile dette. Etter Den kalde krigens slutt var faren for invasjon så godt som ikke-eksisterende, og behovet for et stort forsvar var ikke lenger til stede. De siste 30 årene har det derimot vokst frem nye sikkerhetspolitiske trusler mot Norges, og Forsvarets rolle har endret seg i møte med disse.

Faren fra såkalte hybride trusler gjør at Forsvaret i dag må planlegge for helt andre scenarioer enn det som var tilfellet for bare et tiår eller to siden. Dette gjør også at Forsvarets støtte til det sivile samfunnet, har fått større betydning. Dette sivil-militære samarbeidet er det som kalles totalforsvaret.

Underlagt politisk kontroll

Forsvaret i Norge er underlagt politisk kontroll. Dette vil si at størrelsen, oppdragene og organiseringen til Forsvaret styres igjennom politiske vedtak fattet på Stortinget eller i regjeringen. Dette kommer også til uttrykk i det militære hierarki.

Etter Grunnloven er det Kongen som er øverstkommanderende, noe som i denne sammenhengen forstås som regjeringen. Det vil si at det er til enhver tid politiske ledelse som skal fungere som øverstkommanderende i tilfelle krise og krig.

Selv om de overordnede målene til Forsvaret ligger fast, vil mye avhenge av hvor mye penger som blir bevilget over det årlige statsbudsjettet. På dette området er det derimot behov for større forutsigbarhet og for å sikre dette blir det hvert fjerde år vedtatt en langtidsplan for å sikre at noen deler av forsvarspolitikken blir liggende fast uavhengig av hvem det er som sitter med maken.

Det er altså ikke rene forsvarsfaglige vurderinger som bestemmer hvor stort forsvar vi har og hva dette forsvaret skal brukes til. Det er på dette området, som på alle andre områder i politikken, et spørsmål om prioritering og avveining av forskjellige hensyn.

Samarbeid med internasjonale organisasjoner

Norges NATO-medlemskap har forblitt bærebjelken i Norges forsvar. Norge er en småstat, som vil si at vi har mindre makt, også militærmakt, enn mange andre stater i verden. Norge er derfor avhengig av NATO sin støtte dersom Norge skulle blitt invadert.

Det norske forsvaret sitt mål er ikke å kunne forsvare seg imot en invasjon alene, men Forsvaret skal kunne bremse en eventuell motstand for så å kunne ta imot støtte fra NATO. Det er derimot ikke trusselen om en konvensjonell invasjon som fremstår som mest sannsynlig.

Som et ledd i Norges NATO-medlemskap har Forsvaret flere ganger sendt ut styrker til internasjonale operasjoner (INTOPS). Det kanskje mest kjente eksempelet her er engasjementet i Afghanistan fra 2001 til 2021. Norge har også vært ute i mange operasjoner i regi av FN og EU. I likhet med alle andre operasjoner er det ikke Forsvaret selv som bestemmer om de skal delta i INTOPS. Dette avgjøres av norske myndigheter i samråd med allierte, gjerne innenfor rammen av en internasjonal organisasjon. For eksempel kan dette være FN, med et mandat til bruk av militærmakt fra FNs Sikkerhetsråd.

Armen til en soldat med FN symbolet.

Soldatene ved NORTAD III rotasjon 1, ble hedret for sin innsats under FN-operasjonen MINUSMA i Mali. Foto: Philip Linder/Forsvaret

Det norske forsvaret

Test dine kunnskaper om det norske forsvaret!

Vis flere artikler

Relevante temaer:

Drøftningsoppgaver

  1. Norge har etter Den kalde krigen deltatt i en rekke internasjonale operasjoner. Kan du tenke deg noen problemstillinger knyttet til at norske soldater sendes i krig utenfor Norges grenser?
  2. Under Den kalde krigen var Norges forsvarspolitiske mål å forhindre invasjon fra Sovjetunionen, og NATO var helt essensiell for å nå dette målet. Diskuter om NATO er like viktig for Norges forsvar i dag. Hvilke utfordringer tror du særlig Forsvaret trenger alliert hjelp for å beskytte seg mot?
  3. I Norge har det historisk vært et prinsipielt skille mellom politiets og Forsvarets oppgaver, men trusselen fra hybride midler gjør at skillet mellom militære- og samfunnstrusler er mindre tydelige i dag. Diskuter hvilken betydning det kan ha at det skillet mellom politiets og Forsvarets oppgaver viskes ut.
  4. På bakgrunn av det du kan om verneplikten i Norge: hva er argumenter for og imot å ha en slik plikt?
  5. Hvorfor tror du at det er så viktig at Forsvaret er underlagt politisk kontroll?

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.