Russland har gått til krig mot Ukraina – et trekk ganske så ulikt den mindre invasjonen mange så for seg på starten av 2022. Freden i Europa har nok en gang blitt brutt av et Russland som har vist oss at de ikke er redde for å bruke militærmakt mot sine naboland. Hva er Vestens respons?
Etter at Russland invaderte Ukraina i slutten av februar 2022, har spenningen mellom Moskva og Vesten økt. Dagens retorikk minner stadig mer om Den kalde krigen, med våpenkappløp, maktkamp og trussel om atomkrig. Det internasjonale samfunnet har langt på vei fordømt invasjonen. Både sanksjoner, økonomisk bistand og militært utstyr er utdelt til konfliktens ulike parter. Likevel lurer nok mange på hvorfor det ukrainske folket står alene i kamphandlingene mot Putins styrker. Er det virkelig slik at det internasjonale samfunnet ikke kan gjøre mer enn å fordømme deres østlige nabo?
Økonomisk bistand og russiske sanksjoner
EU har nå meldt om en rekke sanksjoner rettet mot både Russland og Belarus, som en konsekvens av førstnevntes invasjon av Ukraina. Statseide russiske medier slik som Russia Today (RT) og Sputnik er blokkert i EU-landene, i håp om å stoppe desinformasjon i Europa. Nyhetsappen til RT er også blokkert fra å kunne lastes ned i Ukraina av teknologigiganten Google. Videre har Facebook, på forespørsel fra ukrainske myndigheter, bestemt seg for å blokkere russiske medier i Ukraina. I Oslo har statsminister Jonas Gahr Støre sagt at Norge slutter seg til EUs sanksjoner.
Belarus vil få kjenne på EUs sanksjoner grunnet landets støtte til Russland. Russiske tropper har nemlig fått lov til å stasjonere seg i Belarus. Derfra krysser de landets sørlige grense inn i Ukraina. Blant sanksjonene som vil merkes i Minsk er restriktive tiltak mot landets viktigste sektorer, noe som vil påvirke deres eksport. EU har også lovet sanksjoner mot belarusere som bidrar i Russlands krigføring.
I tillegg til dette har EU og land som USA og Storbritannia blitt enige om å utestenge noen russiske banker fra det internasjonale Swift-nettverket. Dette vil skade de russiske bankenes evne til å operere globalt. Norge har på sin side valgt å fryse investeringen i Statens pensjonsfond utland i Russland. Nå jobber de med tiltak og sanksjoner som skal treffe den økonomiske og politiske ledelsen i Russland.
Militært utstyr og stengte luftrom
Forrige uke meldte Tysklands forbundskansler Olaf Scholz at landet vil sende 1000 panservåpen og 500 Stinger-raketter til Ukraina. Allerede har flere andre NATO-land sendt militær bistand til Ukraina i form av ammunisjon og våpen. Og for første gang noensinne vil EU finansiere kjøp og levering av våpen og annet utstyr til et land som er under angrep. EUs utenrikssjef Josep Borrell kunngjorde at det ikke bare var snakk om ammunisjon, men også jagerfly. Det ukrainske flyvåpenet skal ha bedt om fly de kjenner fra før, trolig er det da snakk om modellene Mig-29 og Sukhoj Su-25, som fortsatt finnes i land som Polen, Slovakia og Bulgaria.
Norge på sin side har også besluttet å sende militært utstyr til Ukraina. Blant annet beskyttelsesmateriell slik som hjelmer, beskyttelsevester og annet utstyr. I tillegg har Norge besluttet å gi inntil 2000 M72 panservernvåpen til landet. Norges våpenbidrag skapte debatt rundt om i landet grunnet en lov som går helt tilbake til 1959. Denne loven hadde forbud mot eksport av våpen til land i krig eller hvor krig truer. Den norske regjeringen presiserte derimot at dette ikke var en kommersiell eksport av våpen, men en donasjon fra en stat til en annen. Stortinget var konsultert før avgjørelsen ble tatt.
Videre har EU og en rekke europeiske land, deriblant Norge, stengt sine luftrom for russiske fly. Dette betyr at russiskeide, russiskregistrerte og russiskkontrollerte fly ikke lenger kan lande i, ta av fra eller fly over disse landene. For Russland resulterer dette i lengre reiser, noe som bruker betydelig mer drivstoff og koster mer for flyselskapene. Dette kan ha betydelig innvirkning på Russlands økonomi. Spesielt i en tid der Moskvas invasjon av Ukraina har presset oljeprisene høyere, samtidig som landet får kjenne på en rekke økonomiske sanksjoner.
NATO Enhanced Forward Presence
NATO er en forsvarsallianse som bygger på sin kjente Artikkel 5 – et angrep på en er et angrep på alle. Men Ukraina er ikke et medlem av NATO, og derfor vil ikke invasjonen av landet telle som en artikkel 5-situasjon. Skulle NATO sendt styrker til Ukraina vil det derimot innebære en krig mellom alliansen og Russland, noe ingen av partene eller verdenssamfunnet for øvrig ønsker. Likevel kan operasjoner som Enhanced Forward Presence være til stor hjelp.
Enhanced Forward Presence er NATOs forsterkede militære nærvær i Baltikum og Polen. Operasjonen er en del av alliansens kollektive forsvar og avskrekking i regionen, og ble besluttet under toppmøtet i Warszawa i 2016. Under denne operasjonen kan land som f.eks. Norge sende soldater til området for å styrke basene der. På tampen av februar 2022 var det nesten 200 norske soldater på den tysk-ledede NATO-basen i Litauen. Hele Brigade Nord var representert, noe som vil si at soldater fra Telemark bataljon, 2.bataljon, militærkompaniet, artilleri-, panser-, ingeniør-, sambands-, sanitets-, og stridstrenbataljonen bidrar i Litauen-oppdraget.
Diplomati
Sikkerhetsrådet til FN, som bestemmer når militærmakt kan benyttes, sitter dessverre like handlingslammet som resten av det internasjonale samfunnet. Russland er nemlig en av de fem faste medlemmene og har derfor vetomakt. Etter deres invasjon av Ukraina har Russland brukt sin vetorett til å blokkere resolusjoner som fordømmer deres aggresjon. Det eneste FN nå kan gjøre er å fordømme Russlands handlinger, og forsøke å få gjennom en resolusjon fattet med 2/3 flertall i forsamlingen.
Russlands bruk av styrkeøkning, og nå invasjon, stiller seg i rekke av russisk maktfremvisning de senere årene. Mange sier at landet tar i bruk såkalt tvangsdiplomati, altså at Putin eskalerer situasjonen for å tvinge Ukraina til å bli med på en avtale. Og en avtale kan det bli: på mandag startet samtaler mellom delegasjoner fra begge land. Men, mens samtalen nå har startet, er det ingen som vet hva Putin vil gjøre i Ukraina fremover. Én ting er likevel sikkert: alle parter vil tjene på å sette seg ved forhandlingsbordet.