NATOs toppmøte i Madrid

Forsvarsalliansen NATO møttes i slutten av juni i et historisk toppmøte. På agendaen lå blant annet krigen mellom Ukraina og Russland, Sverige og Finlands medlemskap, konkurrenten Kina, og alliansens nye strategiske konsept.

Et historisk møte fant sted da lederne fra NATOs 30 medlemsland samlet seg i Spanias hovedstad i slutten av juni. Det var mye som ble oppnådd under toppmøtet, og under finner dere en oppsummering av noen av de viktigste sakene.

2022s strategiske konsept

NATOs strategiske konsept er forsvarsalliansens øverste styringsdokument, nest etter Den nordatlantiske traktat. Konseptet fastsetter alliansens prioriteringer, kjerneoppgaver og tilnærminger for det neste tiåret. I tillegg beskriver konseptet hva slags sikkerhetsmiljø NATO står overfor, deriblant hvilke aktører som kan være en trussel mot de alliertes sikkerhet.

Sikkerhetsmiljøet har endret seg mye siden Lisboa i 2010, da det forrige konseptet ble utviklet. I etterkant har vi opplevd den arabiske våren, migrasjonskriser, Russlands annektering av Krim samt krigføring i Georgia, Donald Trump sitt presidentskap i USA, og tilbaketrekningen fra Afghanistan.

På grunn av dette skiller det nye strategiske konseptet seg ut fra sin forgjenger på mange måter. Dette gjelder spesielt trusselaktørene. Russland blir omtalt på en helt annen måte denne gang (mer om det senere). Og Kina blir nevnt svart på hvitt for aller første gang.

To nye medlemmer

Norge har lenge hatt rollen som «NATO i nord». Nytt for det neste tiåret er at vi ikke lenger vil stå alene om denne tittelen. Våre naboer, Finland og Sverige, vil nemlig være med, og denne gangen som medlemmer av NATO. Det neste steget for utvidelsen av alliansen skjedde denne uken da begge landene signerte en tiltredelsesprotokoll. Veien til finsk og svensk NATO medlemskap har dermed bare ett siste hinder. Nemlig å få alle 30 medlemslandene i alliansen til å ratifisere protokollen.

På denne måten har alliansen også gjort det klart at døren forblir åpen. Med andre ord er alliansen positivt innstilt til andre land som ønsker å bli medlemmer. Dette er gode nyheter for land som Ukraina, Georgia og Bosnia og Hercegovina, som alle har erklært sine ambisjoner om å bli med i NATO.

Styrket samarbeid

I tillegg til en utvidet allianse, har NATO satset sterkt på samarbeidet med sine asiatiske partnerland. Ledere fra Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea deltok på toppmøtet. Dette gjorde Madrid enda mer historisk, for aldri før har en japansk eller sør-koreansk leder deltatt på et NATO-toppmøte.

Lederne ble invitert til toppmøtet for å sette fokus på Stillehavsregionen, en region som utgjør rundt 38 stater og territorier rundt Stillehavet. Dette er et område der Kina stadig demonstrerer sin makt overfor Taiwan. Land som USA, Australia og Storbritannia har de siste årene samlet kreftene sine for å synliggjøre sitt nærvær i Stillehavet.

Opptrappet forsvarsevne

Allerede dagen før toppmøtet i Madrid startet kom det første budskapet fra alliansen: NATO skal mangedoble beredskapsstyrkene sine. I en pressekonferanse kom det fram at alliansen skulle gjøre sin «største opptrapping av organisasjonens forsvarsevne siden den kalde krigen».

Planen er at antallet soldater i NATOs reaksjonsstyrke skal økes fra 40.000 til over 300.000. Dette er basert på en ny NATO styrkemodell som omfatter to nivåer med høyberedskapsstyrker: 100.000 styrker klargjort for opptil 10 dagers beredskap (sammenlignet med den forrige modellen på 40.000 etter 15 dager), og 200.000 styrker for opptil 30 dager.

I tillegg kom det fram under toppmøtet at NATO allierte har forpliktet seg til å oppgradere de eksisterende kampgruppene i øst til brigadenivå. For første gang siden den kalde krigen vil alliansen ha styrker som er forhåndstildelt for å forsvare spesifikke allierte. For eksempel er Frankrike klare til å utplassere en brigade til Romania på kort varsel, mens Storbritannia har tildelt en brigade til Estland.

Russland: En trussel

Russlands krig mot Ukraina har endret trusselbildet i Europa. Og med det har landet endret sin betydning for NATO. I 2010 ble Russland nemlig omtalt som en strategisk partner for alliansen. I år derimot, omtales landet som den mest direkte trusselen mot fred og stabilitet i Europa.

Faktisk står det i det nye strategiske konseptet at «Russland er den mest betydelige og direkte trusselen mot de alliertes sikkerhet». Som en klar melding til Russland har både alliansen og allierte statsledere uttrykt sterk støtte til Ukraina, både på kort og lang sikt.

Likevel er det viktig å huske at NATO prøver å balansere tilnærmingen sin til Russland. Det betyr at mens alliansen på den ene siden betegner Russland som en klart definert fiende, vil de på den andre siden være åpne for dialog med landet. Ved å holde kommunikasjonskanaler åpne kan NATO på denne måten prøve å redusere visse risikoer og forhindre en eskalering av tilstandene.

Dette er en balansegang Norge lenge har tatt i bruk, altså en balanse mellom avskrekking og beroligelse overfor Russland. I Folk og Forsvar har vi skrevet mye om Norges sikkerhetspolitiske forhold til Russland. I faktaboksen til høyre finner dere mer lesestoff rundt dette.

Kina: En utfordring

I tillegg til å kritisere Russland har NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg også gått hardt ut mot Kina. Han har vært klar på at landet ikke er en motstander, men at Kina representerer en alvorlig utfordring. Kinas oppbygging av både konvensjonelle styrker og atomvåpen, samt landets behandling av Taiwan, er noen av utfordringene som har blitt nevnt. I tillegg har generalsekretæren sagt at Kina sprer russiske løgner og desinformasjon.

NATOs nye strategiske konsept lyder likedan: «Kinas ondsinnede hybrid- og cyberoperasjoner, deres konfronterende retorikk og desinformasjon retter seg mot allierte og skader alliansens sikkerhet.»

Statsministerne i Australia, New Zealand og Japan, samt presidenten i Sør-Korea, støttet også opp under bekymringene rundt Kinas partnerskap med Russland. Økende kinesisk aktivitet i Stillehavet har skapt store spenninger i området. Dette er bakgrunnen for hvorfor lederne fra Asia og Stillehavet var invitert til toppmøtet.

I respons til diverse utsagn rundt Kinas opptreden i regionen var det kinesiske utenriksdepartementet raskt på tråden. De ba NATO om å slutte å «prøve å starte en ny kald krig». Storbritannias statsminister svarte med å si at den russiske invasjonen av Ukraina hadde vist behovet for ekstra årvåkenhet og forsiktighet rundt potensielle kinesiske aksjoner mot Taiwan. Slike påstander illustrerer nok en gang hvordan vennskapet mellom Russland og Kina er nok til å skape spenning, også utenfor Europa.

NATO og det neste tiåret

I tillegg til punktene ovenfor har en rekke nye sikkerhetsutfordringer fått sin plass i det nye strategiske konseptet. Dette inkluderer utfordringer knyttet til verdensrommet, cyberspace, hybride virkemidler, klimaendringer og såkalte EDTs (emerging and disruptive technologies). Slike utfordringer vil gi det internasjonale samfunnet nok å bryne seg på i tiden framover, og det har NATO sett. Etter Russland er det nemlig disse utfordringene som står først i en oversikt over det strategiske miljøet.

Til slutt er det ikke til å benekte at russisk aggresjon har presset vesten over et stort politisk vannskille. På mange måter er dette en retur til et kjent sikkerhetslandskap. Hvorvidt den nye strategien til NATO vil utfolde seg på samme måte som den kalde krigen er derimot uvisst. Det er viktig å huske at Europa i 2020-årene er veldig annerledes enn Europa på slutten av 1940-tallet. Mye vil avhenge av hva som skjer framover, spesielt siden en god del av det som ble avtalt i Madrid vil ta mange år å tre i kraft.